Dette er den norske oversettelsen av vurderingsverktøyet «Stop or Go». Opphavsrett ligger hos Österreichischer Alpenverein. Med vennlig tillatelse til oversettelse gitt av fjellsportavdelingen v/Michael Larcher i ÖAV.

Tiltakskortet (oversatt av meg) kan lastes ned her.
 

Stop or Go © er en strategi for unngåelse av skredulykker i fritt skirom. 

Stop or Go © tilbyr en klar vei til beslutningstaking («Check 1» etter Werner Munter + «Check 2») samt en sjekkliste med standardtiltak for både planlegging og på tur. 

Med Stop or Go © kan man unngå ca 80% av skredulykkene. Kvalifiserte instruktører formidler riktig anvendelse av Stop or Go ©.
 

Farenivå

Den europeiske skredfareskalaen oppsummerer de komplekse forholdene i snødekke, som er ansvarlige for stabilitet, sannsynlighet for utløsning, skredstørrelse og hyppighet av skred.

1 – Lav. Skredutløsning er kun mulig ved en stor tilleggsbelastning på enkeltpunkter i ekstremt bratt terreng. Utgitt for omtrent 1/5 av vinteren, står for omtrent 3% av de omkomne.

2 – Moderat. Skredutløsning er mulig spesielt når det er stor tilleggsbelastning på det spesifiserte bratthenget. Utgitt for omtrent 1/2 av vinteren, står for ca 25% av de omkomne.

3 – Betydelig. Skredutløsning er mulig selv ved lav tilleggsbelastning, spesielt ved de spesifiserte bratte bakkene. Utgitt for omtrent 1/3 av vinteren, står for ca 60% av dødsfallene.

4 – Stor. Skredutløsning er selv med lav tilleggsbelastning i mange bratte bakker sannsynlig. Utgitt bare for få dager av vinteren, står for omtrent 10% av de omkomne.

5 – Veldig stor. Det kan forventes store, noen ganger veldig store snøskred som utløser spontant, selv i moderat bratte bakker. Svært sjeldent spådd. Katastrofale snøskred, ikke relevant for skiturer.

Bakke/henghelling & terreng

Skråningsgradienten / bakkehelling er det viktigste terrengparameteret i forbindelse med skredfaren! Skred er mulig fra en helling på rundt 30°, gjennomsnittlig bratthet på ski-snøskred er rett i underkant av 40°. For å bestemme hellingen tar utgangspunkt i den bratteste delen av bakken over 20 høydemeter. Henghellingens bratthet deles i 4 klasser: moderat bratt: mindre enn 30° (hvit), bratt: 30 til 34° (gul), veldig bratt: 35 til 39° (oransje), ekstremt bratt: større enn eller lik 40° (rød).

Farenivå og terreng. Jo større skredfare (farenivå), jo større er sannsynligheten for å utløse snøskred selv i moderat bratt terreng ("fjernutløsning"). Ved vurdering av heng-brattheten som er relevant for oss, må vi derfor ta hensyn til et stadig større terrengområde.

Nysnø 

Nysnø (snøfall de siste 3 dagene) betyr nesten alltid en økning av skredfaren. Den første fine dagen etter et intenst snøfall er spesielt utsatt for ulykker! De avgjørende faktorene for økningen i fare forårsaket av nysnø er, i tillegg til snømengden, de medfølgende forholdene som vind, temperatur og tilstanden til det gamle snødekket. Med begrepet "kritisk nysnømengde" settes nysnømengde og omgivelsesfaktorer i sammenheng. Kritisk mengde nysnø betyr alltid en økning til minst "nivå 3".

Atferd -> Avvent!

Ugunstige forhold. Sterk vind, lave temperaturer (under -8°C), smeltet skare, rim, lite kjørt på. 

Gunstige forhold. Svak eller ingen vind, temperatur litt under 0°C, kjørt på regelmessig.

Fokksnø (flakskred, fersk drivsnø)

Vinden er byggmesteren av snøbrettskred! Vind transporterer snø fra lo (= vendt mot vinden) til le (= vendt bort fra vinden), der blir den liggende som drivsnø. Fokksnø er myk, men bunnet og spesielt mottakelig for forstyrrelser. Karakteristisk for drivsnø er den matte og "spente" overflatestrukturen og de skarpe kantene som oppstår ved sporing. 

Atferd -> Unnvik!

Vedvarende svakt lag (gammel snø)

Gammelsnøproblematikken oppstår på grunn av svake lag inne i snøen. Typiske svake lag består av kantete, løse krystaller. Det er typisk for snøfattige vintre og kan vedvare i uker og måneder. Oftest er bratte skråninger i nordlig eksponering (skyggebakker) berørt. Gammelsnøproblematikken kan ikke oppdages optisk i terrenget, men varsles ganske pålitelig av skredvarslingstjenesten [i Alpene. Andre steder må det graves rutschblokk for vurderingen av snøprofil, med de utfordringene det innebærer].

Atferd -> Unnvik!

Avkall fra kritiske bakker og høydelag som er nevnt i skredvarsel.

Våt snø

Regn, intenst sollys og oppvarming i løpet av dagen fører til en gjennomfukting av snødekket. Det tilhørende tapet av styrke fører til drastisk økt skredfare (typisk for situasjonen er våren). 

Atferd -> Riktig timing og hensyn til strålingsforhold om natten: Klar natt!

Glideskred

Ved et glidesnøskred er bakken selve glideflaten (svært bratte gressbakker eller glatte fjellsoner). Utløsningen skjer på grunn av tap av friksjon mot bakken. Ansvarlig for dettet er fritt vann eller våt snø på bakken, som fungerer som et "smørelag". Glidende snøskred utløses ikke av mennesker. 

Atferd -> Unngå områder nedenfor glidesnøsprekker!

* Go-faktorer

Sterkt sporet. "Mange spor som går inn i hverandre danner en korridor der ingen spor kan legges, uten å røre noen andre." Bare innenfor denne korridoren er det en relativ sikkerhet. 
OBS: Gjelder ikke hvis det er mye fuktighet!

Skog. Individuelle trær og lett skog gir ingen beskyttelse mot snøskred! Kun lukkede, tettbeplantede skogområder tilbyr skredsikring.

Smeltet skare. Ut av [grovkornet, fuktig snø] ("Firn") danner seg, på klare netter på grunn av varmestråling, bærekraftig smeltet skare – en garanti for stor stabilitet av snødekket. 

OBS: Om den bare er noen få cm tykk, går dette skarelokket tapt i løpet av dagen pga oppvarmingen. Tidlig turstart og tidlig nedkjøring (!) er derfor på turer om våren spesielt viktig.

Flere go-faktorer for eksperter

Forsvarlige konsekvenser. Et snøskred ville ikke være dødelig eller hadde ført til alvorlig personskade. Fakta som alle gjelder:

Type og størrelse på skredet: veldig liten, flat utløpende skråning.

Begravelsesdybde: liten mengde snø, ingen begravelse mulig.

Kollisjon/fall: ingen hindringer eller brudd/fall i skredbanen.

Antall skredtatte personer: Maksimalt én person utsatt.

Foretrukket eksponering. 1-trinns regel: I skredsituasjonsrapporten blir de "kritiske bakkene" (= skråningsretninger, eksponeringer) oppgitt. I lende utenfor denne kritiske eksponeringen kan det forventes det nest laveste farenivå (f.eks. nivå 2 i stedet for nivå 3).

Ytterligere informasjon og instruksjonsvideoer [på tysk] om emnet «sikker på fjellet» («SicherAmBerg») skiturer finnes her:

https://www.alpenverein.at/portal/bergsport/sicheramberg/skitouren/index.php 

Tiltakskortet kan lastes ned her, skrives ut og lamineres. Flere ressurser finner du i nedlastings-seksjonen av nettsiden.

Med ønske om gode og trygge skiturer!