Som helsepersonell er jeg opptatt av evidensbasert forskning, spesielt på områder som rammer vanskelig stilte og sårbare grupper i møte med offentlige institusjoner som sykehus, primærhelsetjenesten, eller kommunale institusjoner, barnevern og rettsvesen.

I Norge (som i mange andre land) følger vi et prinsipp der barn skal få mest mulig medbestemmelsesrett når det gjelder samvær med foreldre etter et samlivsbrudd. Dette medfører en rekke utfordringer, både for foreldre, men ikke minst for barn som blir stilt i vanskelige situasjoner. Barneloven (fra 1990-tallet) legger grunnlag for dette og blir kritisert fra mange hold, både i fra faglige miljøer men også politiske, for å være utdatert og ikke til barnets beste.

Det er derfor gledelig å se publikasjoner som denne jeg ønsker å presentere nærmere her, publisert april 2023, med 1212 deltakere, i det internasjonale og fagfellevurderte tidsskriftet Scandinavian Journal of Public Health, med tittelen: "Parental alienation – a valid experience?" 

Fritt oversatt: Foreldrefremmedgjøring - en sann opplevelse?

Eivind Meland (Universitet i Bergen), Dag Furuholmen og David Jahnlu (begge Universitetet i Oslo) belyser et tema som ved første øyekast kan virke litt "fremmedgjørende" (pun intended), men ved nærmere lesing viser en langt større problemstilling med store fysiske og psykiske implikasjon som jeg dessverre selv har observert ved en rekke anledninger:

En forelder manipulerer barn til å mistrives hos den andre forelderen i den grad at barnet i følge tar avstand fra vedkommende.

Temaet er omstridt fordi semantikken har blitt brukt inn og utenfor rettssalen i voldssaker der den voldelige parten beskyldte den tilskadekomne om nettopp en slik manipulering. 
Torsteinson, S., van der Weele, J., & Steinsvåg, P. Ø. (2008). Barnefordelingssaker der det er påstander om vold. Psykologfaglig informasjon til dommere, advokater og sakkyndige Barne-og likestillingsdepartementet (ed.) Oslo: Barne-og likestillingsdepartementet.

Vi tar selvfølgelig sterk avstand fra vold og en retorikk der voldsoffer svertes. Den her presenterte studien fra Meland et al. setter derimot en annen problemstilling i fokus: Barn som har blitt utsatt for foreldrefremmedgjøring, et fenomen utbredt i så mye som nesten 10% av befolkningen i USA får livslange konsekvenser som bl.a. økt kriminalitet, skolefrafall, depresjon og å bli gjenganger av samme type adferd.
Harman, J. J., Kruk, E., & Hines, D. A. (2018). Parental alienating behaviors: An unacknowledged form of family violence. Psychological bulletin, 144(12), 1275.
 

Den berørte forelderen som kan være både mor eller far, men som oftest er far, utvikler symptomer som sterk angst, depresjon, mistet håp, sosial isolasjon, mistet del av sin identitet som følge av å ha mistet sin forelderrolle, samt og en kraftig økt sannsynlighet for suicid (selvmord).
Harman, J. J., Warshak, R. A., Lorandos, D., & Florian, M. J. (2022). Developmental psychology and the scientific status of parental alienation. Developmental Psychology, 58(10), 1887.

Forfatteren Meland et al. argumenterer at de nevnte og en lang rekke andre studier i den kildetunge artikkelen tyder på at tematikken om foreldrefremmedgjøring HAR en gyldighet og bør tas på alvor. I motsetning til tidligere der problemet ble avvist i retten som argumentasjon i fysisk vold mot kvinner, finnes det nå nyere veileder som belyser problemet som f.eks den her lenkede rapporten fra Folkehelseinstituttet (FHI).
Ames, H. M. R., Hestevik, C. H., Langøien, L. J., & Rosness, T. A. (2021). Hvordan forstå og håndtere barn som avviser en forelder: En systematisk kartleggingsoversikt.

Lurer du på om du, eller noen du har ansvar for er blitt utsatt for denne relasjonelle problemstillingen eller sabotasje av samvær, siterer jeg her fra artikkelen med kilde i Bernet, W., Baker, A. J., & Adkins, K. L. (2022). Definitions and terminology regarding child alignments, estrangement, and alienation: A survey of custody evaluators. Journal of forensic sciences, 67(1), 279-288.

Fem hovedkriterier må være oppfylt, disse lyder:

1. Barnet unngår, motsetter seg eller nekter å ha et forhold til forelderen

2. Barnet har tidligere hatt et positivt forhold til forelderen som nå er blitt fremmedgjort

3. Den fremmedgjorte forelderen har ikke utsatt barnet for misbruk eller omsorgssvikt

4. Den favoriserte forelderen benytter seg av flere fremmedgjørende strategier og metoder

5. Barnet viser tegn til adferdsforstyrrelser som indikerer fremmedgjøring.

 

Kilde: Meland E, Furuholmen D, Jahanlu D. Parental alienation – a valid experience? Scandinavian Journal of Public Health. 2023;0(0). doi:10.1177/14034948231168978

Jeg kan sterkt anbefale å lese gjennom hele studien.

 

Har du en slik eller lignende problemstilling, har innspill eller ønsker en samtale, ta kontakt!