Ettersom Europa har igjen blitt scene for en økende krigslyst med konflikter både mellom Ukraina, Russland, NATO, Israel, oppfordrer  flere og flere land sine borgere å forberede seg på en mulig åpen konflikt. Dog man stiller seg spørsmålet: Hvordan?

Før vi starter, husk at det ikke finnes noe kvikk fiks og at anbefalingene gitt her er en ren personlig mening. De må verken anses som råd, som komplette, eller at de skal interpreteres i retning av en politisk holdning eller et trossystem!

Dessverre er det å komme med en liste av 35 må-ha utstyrsdeler ganske useriøst, og vil ikke føre til noe mål. Dette emnet er mye mer komplekst akkurat som det underliggende problemet, krigen i seg selv. Beredskap er snarere en tankegang enn en samling av utstyr og lagre. For et grunnleggende oppsett av enhver type beredskapsscenario, det være seg naturlig eller menneskeskapt katastrofe, vennligst les den andre artikkelen: "Beredskap – i tilfelle krise". Det er en god introduksjon til det generelle temaet.

Så la oss begynne.

Før du kan bestemme deg for en handlingsplan, må du ta noen avgjørelser først. Jo tidligere jo bedre. De vil lede deg mot målet ditt om beskyttelse og forhåpentligvis overlevelse.

1. HVILKEN SIDE STÅR DU PÅ? 

Hva er din generelle holdning til den nåværende situasjonen, landet du bor i, og til et fremtidig liv som eskalerer? 

A) Du har en fast tro på styringen og det politiske systemet i landet ditt. Du er patriotisk, verdsetter din nåværende livsstil og ser på andre som truer den som en fiende. Hvis du blir spurt om det, tar du ansvar for å forsvare dine verdier. Det finnes smartere folk enn deg der ute, så en kommandokjede er bra. Blir det begrensede ressurser så vil du bidra med din egen beredskap. 

B) Du kan være redd for fremtiden, håper at fornuften råder og at regjeringsledere på en eller annen måte finner en fredelig løsning. Men du er i tvil og ønsker å forberede deg i tilfelle. Du ville holdt hodet nede og vil ikke plage noen. 

C) Kanskje du er kritisk til "systemet", verdsetter personlig frihet fremfor styring og lover og vil heller være på din egen side. Du har dine tvil om hvem som faktisk leder landet ditt og om de har din beste interesse i tankene. Du vil kanskje kjempe for dine egne, forsvinne eller til og med vurdere "den andre siden".

2. HAR DU FORPLIKTELSER? 

Du er kanskje ikke helt alene og uten noe annet ansvar, så la oss vurdere noen av disse: 

A) Du har en partner, barn, foreldre, søsken eller kjæledyr / dyr. De vil trenge din hjelp og støtte. Uten deg er fremtiden deres usikker. Du kan ikke bare la de være igjen og må justere forberedelsene dine deretter. 

B) Jobben din er viktig enten for deg selv eller for almenheten i form av en offentlig tjeneste du yter. Kanskje jobber du i helsesystemet, som brannmann, i politiet, er i forsvaret, er bonde, underviser eller har en annen av de mange viktige jobbene som ofte går ubemerket hen, men som er så viktige for samfunnet slik som å være søppelbilsjåfør. Å ikke fortsette jobben din vil belaste andre rundt deg. Sysselsetting er mye mer enn bare å få penger inn på konto, det fører til en mestringsfølelse og tilhørighet. 

C) Nettverk og venner. Du er spesielt sosial og vennene dine betyr mye for deg. Beredskap betyr å være der for dem, hjelpe dem gjennom vanskelige tider, selv om de tror du overreagerer og tar unødvendige, kjedelige og dyre forholdsregler. 

Når du leser gjennom disse, kan det hende at listen over "forpliktelsene" faktisk kan sees på som ressurser, men de er med vilje ikke oppført som sådan. Som bringer oss til neste punkt:

3. HVILKE RESSURSER HAR DU? 

Det er alltid morsomt å lese skildringen av «hvordan de rike forbereder seg på WW III», om teknologigiganter som kjøper en hel øy som et overlevelsessted, viktige personer investerer i en dommedagsbunker eller kjøper store lagre av gull. Så lenge deres totale nettoverdi ikke er nevnt, og fortrinnsvis hvor stor denne investeringen er i forhold til deres tilgjengelige kapital, sier disse uttalelsene faktisk ingenting. Det kan være som om du kjøper en ekstra 6-pakning toalettpapir "i tilfelle". Dette betyr ikke at du faktisk ser for deg å ha diaré. 

For å gjøre seriøse forberedelser, må du finne ut om ressursene dine og hvor mye du er villig til å "investere": 

A) Eiendom: Du har et stort lån i huset (bil, båt, fritidsbolig, evt studielån). Banken eier det meste og du er faktisk redd for hva som kan skje hvis renten stiger. I en fullstendig krig kan huset ditt bli ødelagt (fra beskytning eller på grunn av radioaktiv stråling). På den annen side kan du leie og ikke være en del av boligeiergruppen i det hele tatt. Dette setter deg enten i kategorien "fri og uavhengig", eller så er du engstelig fordi du ønsker å eie en tomt der du kan dyrke din egen mat. 

B) Du har ekstra formue som du investerer på forskjellige vis. De mest populære, foruten eiendom, er ETFer / aksjemarked, crypto eller varer som edle metaller eller kunst. Du ser enten kriser og kriger som en mulighet til å kjøpe mer til en lav pris, eller er redd for at du kan miste alt, eller i det minste en betydelig mengde av det. Din idé med forberedelse kan være å gjøre porteføljen din "krigssikker", eller du er villig til å likvidere noe av den for å investere i forberedelser til usikre tider. 

C) Dine ferdigheter: Du har brukt tid og penger på å investere i deg selv i stedet for underholdning og "ting". Du har et spesielt sett med ferdigheter og kunnskaper som vil være verdifulle i krigstid. Du er sikker på at hvis du må forlate alt, vil du snart finne arbeid igjen og som sådan generere inntekter for å leve, selv om du måtte rømme fra ditt hjem eller land. 

På den annen side kan du være en spesialist innen ditt felt som er en krevende jobb i et sivilisert miljø, men som ikke er like relevant når du møter barbariske tider. Du kan også være en praktisk arbeider som verken har noen spesiell utdannelse eller håndverk, men som klarer seg i de fleste kretser og lett tilpasser seg nye miljøer. Bare for å gi deg noen innspill. Det er mye mer, men jeg tror du forstår nå tankegangen.

4. HVOR MYE TID HAR DU IGJEN? 

Denne er vanskelig. Du leser det sannsynligvis som "når starter egentlig denne krigen?" men det er ikke nødvendigvis det jeg mener. 

Heller hva er livssituasjonen din: Er du ung og singel, midt i livet med mye daglig arbeid og krav, eller begynner du å bli godt voksen og livet begynner å gå mer sakte? Du kan ha en balanse mellom arbeid og privatliv som gir deg muligheten til å legge mye krefter i forberedelsene til krig, og for å være forberedt kan du bruke mye tid. Kanskje har du bare tid til å sette noen få tiltak her og der på en lørdagskveld. Vi kan selvfølgelig hjelpe deg med å lage en plan og få den gjennomført. 

Vi kan også se dette spørsmålet på en filosofisk måte: Du VIL dø på et tidspunkt. Hvordan skal det bli? Kanskje frykten for krig egentlig ikke er det du er redd for, men en usikkerhet og angst om resten av livet ditt. Vurder hvordan du bør bruke den tiden og hvilke muligheter som kan gå forbi uten at du lever ut det fulle potensialet ditt. 

Likevel gjenstår det første spørsmålet om en krig i Norge eller Europa kan være dager, uker, måneder, år unna. Jeg vet ikke. Og det spiller faktisk ingen rolle heller: Du kan aldri være 100% forberedt, og du bør ikke handle på frykt fra eksternt press slik som forferdelige nyheter. Å være konsekvent med et langsiktig mål og en livsstil som kan inkludere planene dine kan være en bedre og mer balansert løsning.

PLAN BASERT PÅ MÅL OG MISJON! 

Nå, når du har funnet svar på disse fire spørsmålene, kan du gå i gang og sette rammen for din egentlige handlingsplan. Først når dette er klart, bør du gå frem og faktisk kjøpe utstyr, proviant og spesialverktøy. 

La oss se på et par alternativer: 

• Du planlegger å bo hjemme hos deg og holder hode nede
• Du er vernepliktig / blir kalt inn til forsvaret eller melder deg frivillig for å kjempe for landet ditt 
• Du flykter om konflikten når området ditt
• Du går i skjul / "bugging out" / eller blir en motstandsmann 
• Du ser en krig som en mulighet til å tjene penger og utvide makt
• Du må håndtere konsekvensene av en atomkrig 

Allerede fra denne listen kan du se at nødvendig utstyr og kunnskap er ganske sprikende. I visse tilfeller kunne det være lurt å skaffe et stort matvarelager, mens du i andre situasjoner trenger taktisk utstyr og våpen, eller en lett ryggsekk og kontanter, versus et lager av varer du kan bytte, eller en gassmaske og radioaktivt måleutstyr som du vet hvordan du skal operere og kan tolke. 

Visse elementer er selvfølgelig universelle, som de statlige minimumsanbefalingene i artikkelen lenket til tidligere. Jeg skal ikke gjenta mine tanker omkring disse her igjen og antar at du har lest artikkelen. 

La oss se på noen av alternativene i detalj og deres nødvendige forberedelser:

Holde seg hjemme

Dette ser ut til å være det vanligste alternativet og det som ville være ønsket fra et offentlig ståsted. Folk skal fortsette livet på normal måte, så langt det er mulig. Samfunnet må fortsette. Avhengig av din situasjon, bor du i et hus, en leilighet, i en by eller på landsbygda, kan du skaffe deg alt nødvendig reparasjons- og vedlikeholdsutstyr du trenger i løpet av en krig og tiden etterpå. Dette inkluderer kryssfiner / planker, plastduk, blendingsgardiner, sandsekker, støttebjelker, armeringsnett i betong, reservedeler til alle dine hvitevarer og tekniske installasjoner. Brannslukningsutstyr. Backup-løsninger for oppvarming, vann, beskyttelse. Matforsyninger som dekker alle beboere og mulige gjester. Hageredskaper, landbruksverktøy og frø. Nødvendige ferdigheter for alt utstyret som er anskaffet. Selvfølgelig bør du bli venner og alliere deg med dine naboer og din lokale kommune.

Bli del av forsvaret 

Dette er kanskje ikke frivillig, ettersom en profesjonell hær ville være alt for liten og ineffektiv til å kjempe noe betydelig krig i Europa eller Norge. Verneplikt er allerede utnevnt som en løsning og et krav i taler fra forsvarsministre og militære ledere på tvers av europeiske land. Som vi ser fra konflikten i Ukraina, supplerer krigere på begge sider utstyret sitt. Dette kan være skuddsikre vester, ballistiske hjelmer samt optikk og turutstyr. Viktigere enn utstyr ville dog vært egen fysisk form, å skaffe seg tilleggstrening for å oppnå et høyere nivå av profesjonalitet, bedre overlevelsesevne på slagmarken og en bedre posisjon enn vanlige vernepliktige.

Rømme / flykte 

Alternativet om du bestemmer deg for ikke å bli. Du finner ut at mulighetene dine er bedre i andre deler av verden eller ønsker ikke å bli tvunget til å delta i handlinger du moralsk ikke kan støtte. Du kan også bli tvunget til å flykte fordi ditt hjem, by eller område ble ødelagt, okkupert av fienden eller forurenset. Den beryktede "bug out bag" (BOB) kommer inn i bildet her: En ryggsekk med alt nødvendig utstyr for å overleve en viss tid. Trygg og pålitelig transport er en åpenbar utfordring, så vel som tilgang til ressurser: Det er bare så mye mat og utstyr du kan bære, samt penger som kan bli tatt fra deg. Et hovedfokusområde er igjen å skaffe nødvendig kompetanse samt et nettverk som kan støtte din innsats. Å ha en forhåndsplanlagt plassering bidrar også til å bedre sjansene dine.

Gå i dekning

Det kan være ulike grunner til at du ikke er en av de vanlige flyktningene eller velger å bli i området. Du kan bestemme deg for å bli en del av en motstandsbevegelse, eller tilhører en forfulgt gruppe som ikke er i stand til å forlate området uoppdaget. Dette scenariet er faktisk en kombinasjon av noen av de tidligere nevnte alternativene. Du trenger både ressurser til skjul, oppvarming og mat, eventuelt taktisk utstyr og et støttenettverk. Både utstyr og ferdigheter er nødvendig for å ha en sjanse til å lykkes.

Krig som en mulighet 

Dette eksemplet kan virke søkt for mange, men historien forteller oss noe annet: Krisetider har alltid vært muligheter for enorme endringer i rikdom og makt. Bare se på menneskene på toppen av det tredje riket (2. verdenskrig Tyskland) og du ser at det var fylt med opportunistiske mennesker. Å planlegge for dette type scenario og beskytte mot det kan være to sider av samme sak. Og hvis du virkelig er overbevist om at en krig kommer, kan du like godt skaffe deg nødvendige byttevarer og finne betalingsløsninger for å forbedre din situasjon.

Atomkrig 

Til tross for at de andre forslagene har hatt en mer generell karakter, ønsker jeg å inkludere dette helt spesifikke. I motsetning til vanlig oppfatning: Atomkrig kan overleves, muligens til og med uten negative langsiktige helseeffekter fra radioaktiv stråling. Beskyttelse kan oppnås ganske enkelt, avhengig av miljøet ditt, bo- og arbeidsområdet og avstanden din fra Ground Zero, som store byer eller andre strategiske mål. Muligheten for EMP (Electric Magnetic Pulse) må vurderes, men igjen, dette er noe som kan tas i betraktning og planlegges for. Hvis du ser på bruken av atombomber som en trussel eller kjernesmelte av atomkraftverk, kreves det dedikert utstyr som åndedrettsvern (gassmasker) med filtre, luftventilasjon, verneutstyr og detektor (dosimenter) samt kunnskap og opplæring i deteksjon, tolkning og dekontaminering (rensing). 

Jeg håper denne informasjonen var en nyttig start på en diskusjon du kan ha med familien din. Legg gjerne igjen en kommentar og vær trygg!