Med bakgrunn i en (igjen) økende trussel om bruk av masseødeleggelsesvåpen ønsker jeg å dele et beslutnings-verktøy for evakuering fra et kontaminert område.

Forkortelsen CBRNE er en samlebetegnelse for kjemiske, biologiske, radioaktive, nukleære og eksplosive trusler og våpen. I denne HOW-TO har vi fokus på radioaktive og nukleære trusler, men verktøyet fungerer også for kjemiske og biologiske kampstoffer.

Denne metoden er tenkt som basal tilnærming og problemstillingen er mye mer kompleks i realiteten. Minner om at det ikke er en vitenskapelig (testet) metode. Modellen tar dessuten endel antagelser, så verktøyet har sine begrensninger. 
 

Det bør kun brukes når beskyttelse der man er (tilfluktsrom) IKKE er tilgjengelig og i mangel av en offentlig anbefaling (i Norge via NRK kringkasting på DAB+ og nettet). Informasjonen deles som den er - dvs. uten noe form for garanti. Kom gjerne med innspill og tilbakemeldinger. 
 

I Rohrmüller Medical kaller vi dette verktøyet for "Stay-or-Go" metoden. Den er en sammenblanding av en rekke metoder fra faglitteratur og praktiske prosedyrer, men pga sin spesielle karakter oppgis det ingen spesifikke kilder her. Som lettleste, overordnede dokumenter (anbefalinger) kan det nevnes:

Nuclear War Survival Skills av Cresson Kearny (2001)

Nuclear Contamination Avoidance, US Army Manual FM 3-3-1 (1994)
 

STAY-OR-GO metode:

1. Vi tar utgangspunkt i en nukleær, lokal hendelse i form av en ICBM, dirty bomb, etc. Denne verifiseres visuelt (husk "duck and cover", ikke se på blits, avvente trykkbølge) eller ved hjelp av media-opplysninger. Det er også meget nyttig å ha et dosimeter tilgjengelig.
2. Finn fram et stort kart / oversiktskart. Best i papirform mht å tegne inn samt for å være uavhengig av strøm / mobil og data.
3. Tegn inn en rektangel på le-siden (motsatt der vinden blåser fra) fra episenteret av hendelsen med en størrelse 5km x 2,5km (CDC anbefaling: 11km x 5km). Langsiden er langs vindretning. Denne er brukbar i de første 4 timene.
4. Utvid rektanglen med 600m hver 4. time.
5. Tegn ny rektangel hver gang vindretning endrer seg (HELE område må ansees som kontaminert).

Befinner du deg innenfor rektanglene: Beskytt deg på stedet øyeblikkelig.
Utenfor rektangel: Flytt deg lenger vekk / entrer ikke rektangel.
Erfaringer har vist at rektangel-modellen gir en bedre vurdering enn sky/dråpeform.
 

Spesielle tilfeller:

• Vindhastighet: over 20 km/h (6 m/s eller 13 mph): Rektangel må justeres etter 2 timer, ikke 4. Rektangel må tilpasses: 6km i lengden, reduser bredden til 2km.
  Under 20 km/h i vindhastighet trengs modellen ikke tilpasses.
• Temperatur (både høy og lav): Har innvirkning på effekten av forskjellige agenser (BC) samt beslutningen ift å evakuere (f.eks. økt svette). Utdypes her ikke nærmere.
• Terreng: Urbant terreng: Tegn en 5km x 5km blokk rundt affisert område, dvs. kvadrat i steden for rektangel. Bruk likevel opprinnelig rektangel ved vindhastigheter over 32km/h (9 m/s).
  Åpent landskap: Ingen tilpasninger av opprinnelig rektangel.
  Skogsterreng: Det er tryggere å navigere nærmere rektanglen siden skog absorberer mye.
• Inversjon: "Perfekt" vær for bruk av C-kampstoffer siden agens vil bli pushet ned på bakken! I følge må rektanglen utvides/følges med over lengre tid, dvs. et større areal vil bli affisert.

Målet med artikkelen er en unngåelse av kontaminering (contamination avoidance), IKKE handlingsrutiner I f.eks radioaktiv kontaminerte miljø. Her trengs det spesialutstyr i form av dosimeter og kunnskap i tolkning. En automatisert, personlig, veldig liten måleenhet som kan vise farlige strålingsnivåer er f.eks. K8 Nuke Safeguard.

Som alltid: Artikkelen er å anse som en personlig mening uten garanti for fullstendighet eller korrekthet. Jeg vil alltid sørge for å bruke best mulige kilder. Bruken av anbefalingene er leserens ansvar. Les disclaimer her og bruk sunn fornuft. Takk.