Rotorblader og dødelige kabler

Memorandum ad Wire Strikes

Dette er et dokument jeg forfattet i 2014 etter den tragiske ulykken på Sollihøgda som rammet et av Norsk Luftambulanse (NLA) AS helikoptre. Artikkelen ble skrevet lenge før en offisiell uttalelse kom på plass og før granskingskommisjonen kom med anbefalinger. Det er ikke rettet mot NLA men jeg gjengir et utdrag her fordi problemstillingen fremdeles er en stor utfordring blant helikopter operasjoner av alle slag.

Mine utdannelse som HEMS Technical Crew Member i Alpene sensibiliserte meg for alvorligheten av temaet «wires». Skumle historier av kolleger med lang fartstid inkluderte alltid minst en episode der kabler og rotor ble nevnt i samme setning. Der jeg kunne, videreformidlet jeg derfor kunnskap om mottak av HKP til lekfolk, slik som hjelpekorps, turgåere på fjellet, og profesjonelle etater som politi og brannvesen gjennom diverse undervisningsopplegg.

Målet med memoet skal være å belyse noen av tiltakene som finnes for ytterligere å minimere problemet «wire strikes». Jeg håper at dette memoet ikke blir sett som bedrevitende av en outsider, men et forsøk å bidra med noe som kanskje kunne gi et lite nyttig innspill. 

 

Forskjellige tiltak

Her ønsker jeg å belyse noen systemer og tiltak som finnes i andre land. Kilder kommer stort sett fra internettsøk samt personlige kjennskaper. 

 

Audiovisuell varsel

Det finnes en rekke systemer som gir en audiovisuell varsel mot luftfartshindringer som f.eks sveitsiske FLARM (Portable Collision Avoidance System), mest brukt system i HKP er systemet FLOICE. (https://www.flarm.com/ ), som kan sammenlignes med TCAS, men uavhengig av radar, og som har full integrering i intercom. I tillegg lagrer enheten flight path i 3d som logfil. (Ukjent om implementert i NLA's HKP).

Disse krever dog at hindringen er ført opp i kartverket, altså har en kjent posisjon samt trenger GPS-støtte. Pris per enhet er noe avhengig av tilleggsønsker men ligger på rundt 2.000,- EUR.

REGA (Luftambulansetjenesten i Sveits) har store utfordringer, slik som mange spenn mellom trange daler, og taubaner satt opp av bønder som ikke blir meldt inn til registrering (kortvarig, f.eks. frakte høy, gamle telefonkabler, mm), eller er unntatt kravet om innrapportering. REGA bruker FLOICE på sin flåte med god effekt. Det er dog rapportert nødlandinger, der systemet sviktet pga. mangel av registrert vaier (Avisartikkel, Obwalden und Nidwalden Zeitung, 2010).

Andre systemer som OCAS System er kjent fra vindparker (også Norge). Men disse systemene må installeres på eller ved hindringen og inneholder en form for radar.

Følgende patent (US 5371581 A), med navn «Helicopter obstacle warning system» bruker en roterende laser avstandsmåler som monteres under helikopteret og gir på lik linje som de andre eksisterende varslere en audiovisuell alarm, men er helt uavhengig av en database.

Tilsvarende systemer finnes på markedet og selges f.eks. av selskapet Cassidian (Tyskland. Fra 2014: Airbus Defence & Space group (tidligere EADS)). (Wikipedia. 2014). Kalt «laser obstacle warning system». 

laser obstacle warning system, skjermdump hentet fra Youtube video.

Dette systemet er montert på NH-90 helikopteret som Norge også bruker på sine fregatter. Det er ukjent om enheten har fått sivil godkjennelse. Pris og vekt per enhet er også ukjent. Med en størrelse på ca. 30x40x30cm er enheten dog relativt stor i tillegg til at den må monteres på forsiden av HKP.

Om tidsbruk for implementering kan undertegnende ikke uttale seg om, siden regler omkring registreringsprosesser og enkeltgodkjenninger [i kommersiell luftfart] ovenfor Luftfartstilsynet er ukjente. Derfor brukes det antatte verdier. Ulemper vil være størrelse og vekt, samt mangel på flerbruksområder, altså koste/nytte funksjon: Slik utstyr kan ikke brukes til andre formål enn å «se» hindringer. 

 

Politisk engasjement

Luftambulansetjenesten (LA-tjenesten) er statlig i Norge og organisert under LA-tjenesten ANS. Operatører konkurrerer om anbud 5 år av gangen.

En løsning som utnytter politiske- og samfunnskontakter er å påvirke myndigheter til krav på merking av luftfartshindringer som ligger lavere enn dagens krav. Siden Norge har et såpass omfattende strømnett (luftstrekk!) er det urealistisk at dette kan gjennomføres over alt. Fokus burde være på vaiere, strøm-, telefonkabler, mm. som plasseres midlertidig og ved bestemte utsatte plasser. Merkingen skal kunne skje hånd i hånd med dagens merking på luftfartskart (databaser) og spesielt hvor det er muligheter for «brukerfeil». En flowchart i tillegg til innrapporteringsskjema kunne utarbeides og brukes av teknikere for å vurdere nødvendighet for merking.

Ved utskifting og utbedring kunne det legges krav på merking av masttupper med signalfarge, noe som er veldig varierende i Norge i dag.

LA-tjenesten i Sveits (REGA) bruker til dette en enkel type som består av en metallstripe påklistret refleksmateriale. Disse synes både på radar og visuelt. Kostnaden per stykk er antatt 1.000,- NOK / stykk. Implementering kan skje umiddelbart ved samarbeidsvilje av kraftselskaper (reflekser stilles til disposisjon). Ulempen er at det ikke kan oppnås 100% dekning.

 

Visuell kommunikasjon med redningspersonell på bakken

Kommunikasjonssvikt via samband (nødnett) burde ikke oppstå, men ligger i systemets vesen. Kanskje kan det være et alternativ å få tilbake «Redning 1» slik at andre etater og alle som bruker denne kanalen (frivillige som ikke er utstyrt med nødnett) kan ha mulighet å nå HKP.

I den engelsktalende verden finnes det visuelle systemer der man bruker utrykningskjøretøy for å markere hindringer ved hjelp av blålys, varselblink og kjørelys (samt flares). Dette krever selvfølgelig stor disiplin og opplæring hos bakkepersonal og gir usikkerhetsmomenter i og med at fartøysjef ikke kan forvente at reglene blir fulgt alle steder. 

Håndtegn for «avbryt innflyging» burde dog være grunnleggende kunnskap for alt personell i alle utrykningsetater.

http://www.faa.gov/air_traffic/publications/atpubs/aim/aim0403.html 

Medieinteressen antas til å være høyt, så det regnes med få kostnader mtp. avisartikkel. Implementering i opplæring (ambulansefag, politihøyskolen, fagcamp) likeså.

 

Fjerning av gamle hindringer

Dette poenget er ment som tilleggsverktøy.

Enda et eksempel fra Sveits: Mange vaiere og master blir gjenglemt og REGA har satt ned et stort arbeid med å fjerne disse gratis for eieren gjennom hjelp av forsvaret som gjør denne tjenesten «gratis».

hentet fra: http://www.vtg.admin.ch/internet/vtg/de/home/themen/einsaetze/laufende/remove.html 


Kostnadene kan holdes lave hvis man kan inngå et samarbeid med forsvaret (pionerer / ingeniørsoldater som kan samtidig øve, f.eks. sprengninger) og kraftselskaper. Implementeringen kan skje gradvis, avhengig av engasjement og samarbeidsvilje. Kostnader (500.000,- NOK) avhengig av dedikering og beregnet på bakgrunn av administrativt arbeid, tilrettelegging, godkjenninger, mm. Selve jobben på forsvarsbudsjett og/eller frivillige basis (Røde Kors, Norsk Folkehjelp).

(Flyer som oppfordrer til å melde fra om ubrukte kabler, som da fjernes gratis for eieren)


 

Andre tiltak ikke tatt i betraktning 

En mulig utfordring kan være et framtidig krav om to dedikerte flygere. Så langt har LAT på en fremragende måte løst dette i å skolere HCM / redningsmann til et såpass høyt nivå der han/hun kan overta oppgavene av en first officer. To flygere krever samtidig en større helikoptertype, noe som fører til en større samfunnsbelastning. Mulige innvendinger mot dette er dog at en slik (flyger) ikke vil under innflyging innta «redningsmannsrollen» i hodet sitt, og vurdere skadestedet, skademekanikk, mm. men se skadestedet fra en ren flyoperativ vinkling.

FLIR utstyr (varmesøkende kamera) kan indikere luftfartshindringer som vaiere. Slik utstyr ville ha en fremragende rolle i søkssammenheng. Utstyret er dog såpass kostbart at det er ikke å forutse om LA-HKP kommer til å utstyres med slikt i framtida, spesielt siden andre ressurser som rednings-HKP og politi-HKP er utstyrt med tilsvarende utstyr.


 

Oppsummering

En sammenligning som prøver å ta høyder for priser. [Husk at artikkelen er noen år gammel og tilsvarende er erfaringen med tilsvarende anskaffelser...]

TiltakTidsbehov for implementeringFordelerUlemperKostnader
Audiovisuell varsling gjennom FLOICEAntatt 12 måneder.Varsling av kjente hindringer på bakken. I tillegg bruksområde som TCAS.Ingen 100% sikkerhet. Krever database.Ca. 2.000,- EUR per enhet.
Audiovisuell varsling gjennom lasersystemAntatt 12 måneder.Absolutt varsling som er uavhengig av annen infrastrukturHøy vekt og plassbehov. Ingen multirole enhet.Ukjent.
Politisk engasjement til merkingUmiddelbartMerking finner sted ved strekk av ny ledning, visuell og radar varsling.Ikke 100% sikkerhet, krever samarbeidsvilje av selskaper.

1.000,- NOK per stykk. 2000 stykk.

1.000.000,- NOK arbeid for implementering, markedsføring, skriving av prosedyrer, møter med samarbeids-parter.

Visuell kommunikasjon / opplæring bakkepersonellUmiddelbartAlt utryknings-personell lærer en måte å gjør oppmerksom på hindringer ved svikt av samband.Krever opplæring og fokus. Få. Antatt 10.000,- NOK.
Fjerning av ubrukte hindringerGradvis, avhengig av engasjement og samarbeidsviljeReduksjon av farer for ikke markerte hinder.Langvarig prosess som kun er ment som tilleggsverktøyAntatt 500.000,- NOK. Utover det på dugnadsbasis.

 

 

Referanser og kilder

Kommersiell nettside for salg av FLOICE, hentet 23.01.2014 fra: http://www.flarm.com/

Wächter, N. Nach Fast-Absturz: Bericht liegt vor. 2010. Odenwald und Nidenwald Zeitung. Hentet fra: http://www.onz.ch/artikel/100842/ 

Fowler, K.L., McConnell II Robert, E., Wangler, R.J., (1994), hentet 23.01.2014 fra: www.google.co.in/patents/US5371581 

http://en.wikipedia.org/wiki/Cassidian Hentet 23.01.2014

"Stop / abort" sign, hentet fra: http://www.faa.gov/air_traffic/publications/atpubs/aim/aim0403.html 

Schweizer Eidgenossenschaft (sveitsisk forsvaret), hentet 23.01.2014 fra: http://www.vtg.admin.ch/internet/vtg/de/home/themen/einsaetze/laufende/remove.html 
 

Gå Tilbake

Kommentarer

Alle kommentarer blir moderert før publisering. Din e-post adresse vil ikke være synlig