Bortfall av interkommunale legevakter og negative konsekvenser for den enkle pasienten

Det viser seg dessverre en – som vi mener skremmende tendens – å fjerne lokale legevakter ute i distriktet til nytte for sentralisering av legevakter, gjerne i tilknytning til et sykehus.

Denne tendensen vil nok medføre en midlertidig besparelse for kommunen, men hva vil den samfunnsøkonomiske konsekvensen være?

Dessverre så kunne vi ikke finne studier som forsket på forskjellen i dødelighet (eller varige men) hos pasienter i et område der ressurser i primærhelsetjenesten (som legevakter) ble fjernet.

Vi må derfor nøye oss med noen faktaopplysninger som vi skal gå nærmere inn på. Siden vår bakgrunn er primært prehospital, og siden førstehjelperen vil ha sitt første møte som oftest med ambulansetjenesten, skal vi belyse problematikken fra ambulansens side:

Dekningen på ambulansestasjoner samt antall biler og bemanning (dagbil / døgnbil) blir foretatt ut fra en beregning. Den legger til grunn NOU-1998 (ja, den er 15 år gammel) som tilsier at 90% av befolkningen i byer/tettsteder skal nås innen 8 minutter, og 90% av befolkningen i grisgrendte strøk innen 25 minutter.

Allerede de gamle tallene fra utredningen viste at ikke EN kommune oppfylte kravene i responstid, dvs ambulanse fram til pasient (Steen-Hansen & Folkestad, Legeforeningen, 2001).

Tall fra statistisk sentralbyrå viser i skrivende stund en befolkning på 380973 borgere i Hedmark og Oppland. Denne befolkningen blir ivaretatt av 52 ambulanser i drift i Sykehuset Innlandet HF. Av de 57066 registrerte oppdrag i 2013 var 13656 akuttoppdrag (blålys) og 27797 hasteoppdrag. Kilde SSB.

Man må ta i betraktning at disse ambulansene samtidig brukes til overføringer fra legevakt til sykehus, sykehjem til sykehus (og tilbake) samt andre transportoppdrag. Dvs at bilen ikke er til en hver tid tilgjengelig for denne befolkningen.

Antall oppdrag har steget kraftig de siste årene for grunner som vi ikke skal gå nærmere inn på her. Det medfører at ambulansepersonell i mye mindre grad enn før sitter på stasjonen og venter på oppdrag, men er ofte på farten gjennom mye av vakta.

En bortfall av den lokale legevakten (som er en del av primærhelsetjenesten) vi øke belastningen på den enkle ambulansen kraftig: Ambulansen vil nå være mye lengre opptatt med å transportere pasienten til legevakten, som nå plutselig er flere kommuner unna. Skal pasienten ikke innlegges på sykehuset, så vil transporten tilbake komme i tillegg: Husk at pasienten i de fleste tilfellene må vurderes av lege, noe som vi skal komme tilbake til.

Bortfall av legevakten vil ikke føre til økning av antall ambulanser i distriktet!

Samtidig så blir like mange syk og skadd, samt at en lokal ressurs for å håndtere disse bortfaller.

Dette innebærer at akuttoppdrag kan ikke behandles like rask. Nærmeste ledige ressurs er nå i snitt lengere vekk fra pasient eller opptatt med annen oppdrag (husk ingen økning av antall ambulanser).

Responstiden økes altså betraktelig.

Tar vi utgangspunkt i nasjonale og internasjonale studier ved hjertestans, så minker overlevelsessjansen av pasienten med 10% per minutt uten riktig HLR og/eller tidlig defibrillering. (KILDE)

Noen innvender kanskje at ambulanse i mange tilfeller uansett ikke vil rekker fram innen de første 10 minuttene. Og det er riktig, men ved mangel på flere ressurser i område vil denne tiden garantert økes.

Andre eksempeler: Hjerteinfarkt 6 timer, hjerneslag 2 timer til varig skade.

Det finnes likevel andre etater som tar helseoppdrag som sekundæroppgave: F.eks. brannvesen som er utstyrt med hjertestarter. Brannmennene gjør en utmerket jobb i å holde seg oppdatert og er tilgjengelige for slike oppdrag. Likevel så er dette ikke en kjerneoppgave av brannvesen, og mange BV har hvilende vakt.

Samtidig kan BV ikke avgjøre om vi kan behandle pasienten videre for reversible årsaker (for fagfolk tenk «4H, 4T») eller transportere pasienten under pågående HLR. Luftambulanse som ville naturlig nok rekvireres som tilgjengelige ressurs er en ressurs som på den måten vil belastes i enda større grad.

Faren for at privatpersoner «leker ambulanse» og kjører dårlige pasienter selv vil øke. Hvem skal forvente at en oppegående person sitter hjemme med sine kjære og venter på en alt for langt unna ambulanse mens tiden tikker skate men sikkert borte: Dette fører til økt risiko i trafikk (høyt stressnivå hos sjåføren og «vågemodig kjøring») samt at en forverring av pasientsituasjon byr på ekstra utfordringer (tenk forverring hos pasienten som krever øyeblikkelige tiltak i veigrøft, på ukjent sted).

Vår anbefaling er alltid at pårørende holder seg hjemme med pasienten (med mindre det er avtalt med AMK) og venter på ambulansen.

Det vil dog være vanskelig å tviholde ved denne anbefalingen når det gjelder alvorlige skader og sykdommer, som f.eks. indre blødninger (barn som falt fra sykkel) eller store allergiske reaksjoner (anafylaktisk sjokk som trenger adrenalin), som krever rask tilsyn av kvalifisert helsepersonell (som kanskje er over 1/2 time unna).

Begrepet triagering spiller her også inn: Triage er en prioritering av rekkefølgen på behandling av pasienter. Vi må triagere når vi har færre tilgjengelige ressurser enn pasienter. Vanligvis forbeholdes triagering store hendelser der vi har et logistisk problem å få nok helsepersonell fram til ulykkessted. Triagering kan dog også skje hos AMK og vil i ytterste konsekvens føre til at visse pasienter må nedprioriteres.

Vi sier i ytterste konsekvens: Vi skal ikke spre ubegrunnet angst! AMK benytter seg nemlig av et regelverk (medisinsk indeks) som skal unngå at pasienter «faller gjennom gitteret». Som initial pekepinn er indeksen uvurderlig. Dog kommer den for kort når det gjelder videre vurdering av tilstander som krever tilsyn av lege. Og det gjelder de aller fleste pasienter som havner på legevakten: Disse vil nå i større grad transporteres med ambulanse til «neste» legevakt, hvor de da skal undersøkes. I og med at legevakten er lengre vekk vil transporttiden øke. Disse transportene er ikke kritiske, dermed tar kjøretiden like lang som en vanlig biltur. Heller ikke kan ambulansen kjøre utrykning (ledig) tilbake til egen stasjon i distriktet. Er man uheldig så vi bilen dermed være på andre enden av kommunen, eller i det hele tatt ikke tilgjengelig.

Politikere har sikkert sine vel overveide grunner for å bestemme at en legevakt skal stenges for godt. Det er ikke vår oppgave i Rohrmüller Medical å stille spørsmål ved dette, men vi er opptatt av at folk skal overleve, samt skal klare seg på egen hånd fram til kvalifisert hjelp ankommer. Skal folk klare seg lengre, så må det økes kunnskap ut over dagens krav til førstehjelpsopplæring.

Mange førstehjelpskurs tar utgangspunkt i at vi til en hver tid har tilgang til en ambulanse. Ser man på tiltakskjedene i Norsk Førstehjelpsråds anbefalinger (Gyldendal akademisk, Førstehjelpshåndbok), så viser det seg at de fleste førstehjelpsalgorithmer ender i «ring 113, vent på ambulanse». Og hvordan skulle det være annerledes? - En førstehjelper er jo nettopp ikke helsepersonell, og har naturlig nok begrenset medisinsk kunnskap og utstyr tilgjengelig.

Lær derfor kvalifisert førstehjelp. Vi tilbyr kurs som går langt utover «vanlige» førstehjelpskurs. Vi nøyer oss ikke med å ha tilfredsstilt et minimumskrav eller gitt deg kun en underholdene opplevelse med en powerpoint-presentasjon og et kursbevis (dog er våre kurs gøy og du FÅR kursbevis!