La oss begynne med den første noen sinne publiserte artikkelen fra 2006 som jeg ble bedt om å skrive for Østerrikes fjellredningstjenestens medlemsblad. Det blir publisert en gang i året i papirform.

Opprinnelig skrevet på tysk, oversetter jeg det dog her for ikke å overlaste Google Translate serveren. Du får kanskje med deg poenget. Noe av «utstyret» vist har utgått, men mange av poengene er fremdeles gyldige. Språkforskere og spesielt interesserte kan laste ned artikkelen i original her. 
 

Fra et sekund til det andre...

Har du noen gang tenkt over hvor rask du som fjellentusiast kan havnet i en situasjon der du må gi første hjelp?

Hvordan håndterer du en bevisstløs pasient som ligger foran deg på stien, eller en delvis lammet fjellklatrer?

Du bør aldri regne med hjelpen av andre og bedre kvalifiserte. Det plutselige og ut av tynn luft oppdukkende luftambulansehelikopteret med samt lege og fjellredningsgruppe finner man i diverse filmer, men realiteten ser ganske anderledes ut. Det kommer alltid til å ta tid fram til profesjonell hjelp ankommer skadestedet.

Dette har ingenting å gjøre med en redsel om at noe kan gå galt. Det handler mye mer om å få en indre ro bunnet i kunnskap som forteller hva man skal gjøre i en nødsituasjon.

Og du?

Får jeg spørre når du sist deltok på et førstehjelpskurs eller har øvd på å hjelpe noen? Ligger dette tiår tilbake, for eksempel når du tok lappen? I mellomtiden har innhold endret seg og dessuten trenger alt repetisjon.

Ditt støttebidrag [sjekk medlemskap og forsikring her] er ytterst viktig i den finansielle støtten av fjellredningstjenesten og for din egen personlige forsikring hvis ulykken skulle være ute.

Dette er allerede mer enn mange fjellklatrere bidrar til alpin sikkerhet, men du kan også fysisk bidra.

For å få frem visse innhold i hukommelsen anbefaler jeg på det sterkeste å delta på et kurs som tilbys av organisasjoner som Røde Kors [eller meg].

Jeg ønsker å belyse noe ambulanserelatert kunnskap som er spesielt for alpin ferdsel, siden dette sjeldent tas opp i førstehjelpskurs.

I tillegg til de alpine nødsignalene burde man huske på listen over ting som alltid bør være med:

• Førstehjelpspakke samt SAM-splint, pusteduk og redningsteppe [dette kan diskuteres, det kommer en ny artikkel om bedre løsninger]
• Bivuvakkbag og værbeskyttelse (jakke), en skadd pasient kjøler ned mye raskere på fjellet enn i tempererte omgivelser!
• En fløyte og signallampe / hodelykt
• Mobiltelefon

Gjentatte ganger nevnte og viktig informasjon som å innhente:

• Værmeldingen
• Skredvarsel for det generelle område samt riktig vurdering av varsel
• Beskjed hvor man skal gå.

Førstehjelp starter ikke med plasteret.

Utover det trening med skredsøker (sender/mottaker)* og riktig fremgangsmåte for å grave ut skredtatte. Også dette hører til en ansvarsbevisst alpinist.

Helt til slutt

Redselen om å gjøre noen feil er i de fleste tilfellene ubegrunnet. Sunn vett må ta over handlinger for det skremte «jeg». Flukt ville vært en instinktreaksjon, men revet fram og tilbake mellom panikk og «hvordan hjelper jeg?» skjer dessverre alt for ofte ingenting, eller ting skjer alt for sent. Og dette gjelder ikke bare på fjellet men i de fleste situasjoner der man en gang måtte havne som førstehjelper.

Litteratur

Her kommer en liste av videreførende litteratur:

• Erste Hilfe und Gesundheit am Berg und auf Reisen. Treibel, Dr. Walter (ISBN 3-7633-6027-1)
• Behelfsmäßige Bergrettungstechnik und Anleitung zur Ersten Hilfe. Hoi, Klaus & Jenny, Dr. Elmar (ISBN 3 7633 6070–0)
• Erste Hilfe – Bergrettung. Durner, Günter & Römer, Alexander (ISBN 3-9807 101-2-2) 

* En sender/mottaker er ingen skredsøker, fordi den søker ikke etter skred, men etter en skredtatt som har sin enhet i sendemodus. Det tyske ordet er mye mer treffende: LVS = Lawinenverschüttetensuchgerät. Nå si det raskt 10 ganger for å huske det, og imponer den brystfagre jenta i Dirndl ved neste Oktoberfest.