Radioaktiv belastning av mat er et komplekst tema. Denne artikkelen prøver å forklare noen grunnlag på en enkel måte og rydde opp i noen misforståelser slik at vi bedre kan få mattrygghet, både i fredstider og skulle uhellet være ute.

Radioaktivitet består av tre komponenter, en høyenergi bølge (gamma-stråling) og partikkelstråling (alfa og beta stråling). Vi skal her ikke gå nærmere inn på de forskjellige typene, hvordan man kan skjermes fra de og hvilken skade de gjør, bare erkjenne at ift matinntak (og drikke), så er svak-strålende alfa-partikler (i kroppen) de farligste.

Det er viktig å huske at mat i utgangspunktet og sin naturlig form IKKE er radioaktiv, den kan altså ikke bli det av f.eks. kosmisk stråling eller pga jordforhold. Om et område derimot har blitt eksponert for menneskeskapte radioaktive stoffer, så hoper det seg opp i planter eller dyr, som følge av ulykker og deres håndtering (Fukushima, 2011 og Chernobyl 1986), eller som resultat av atombombe-tester på 1960-tallet (Stäger et al, 2023).

All mat (som alt annet i eksistens i vår dimensjon) består av kjemiske komponenter. Noen av disse stoffene er mer utsatte for å bli radioaktive. De viktigste av disse er Strontium, Iodine, Cesium samt Plutonium. Vi kommer tilbake til det.
 

Radioactive Materials Derived from Nuclear Accidents. Ministry of the Environment, Government of Japan, 2013
 

Stoffer som har blitt radioaktive og som nå befinner seg i eller på maten blir så spist, fordøyd, fordeler seg i kroppen og hoper seg opp i organer som er spesielt utsatt for det. Der vil de føre til celleforandring / kreft på lang sikt og celledød og organsvikt om de er sterke nok.
 

Tiltak: For å beskytte seg mot denne prosessen har man forskjellige muligheter:

1. Bare spis mat som ikke kan ha blitt utsatt for alfa-partikkelstråling. Er man i et område der en ulykke eller annen radioaktiv / nukleær hendelse har skjedd, så spis kun enhver form for hermetikk, frysetørket mat, eller mat som er i en tett emballasje som kan vaskes før bruk.

2. Vente lenge nok til at radioaktiviteten i stoffet har blitt redusert nok til at det vil komme under farlig nivå (ref så kalt halveringstid).

3. Mette skjoldbruskkjertelen som er utsatt for opphopning av radioaktiv jodid med ikke-radioaktiv jodid i form av tabletter.

4. Måle radioaktivitet av mat (grønnsaker, frukt, sopp, men også dyreprodukter som melk og kjøttet fra dyr selv) og så bestemme ut fra en grenseverdi om maten er trygg nok.
 

Første tiltaket, vaske og spise hermetikk, er enkelt å utføre, på kort sikt om man har tilgang til slike matvarer. Andre tiltaket, å vente, er ikke praktikabel siden det vil ta mellom 7 dager og 20 år for EN halvering av stoffet.

Tredje punktet, kaliumjodid-tabletter er noe som er tilgjengelig i fredstider i apotek uten resept og som skal deles ut av myndigheter og i større eller mindre grad være tilgjengelig for hele befolkningen. Realitet avviker fra teori.

Størst effekt av høydosert jodid har barn og voksne under 40 år samt gravide. Så selv om kommunen har et beredskapsansvar og beredskaps-engasjerte individer og familier ivaretar beredskapen sin med en gassmaske og jodid-tabletter, er den totale effekten begrenset: Tablettene beskytter verken «mot stråling» som så mange tror, men reduserer rett og slett kreftfaren i et av kroppens mange organer (skjoldbruskkjertelen) mot opptak av ett radioaktivt stoff, jodid (Jaworska, 2007).

Som alltid: Vi anmoder om å følge myndighetenes anbefaling, og oppfordrer deg, kjære leser, til å gjøre deg egne tanker om din personlige sikkerhet og helse er ivaretatt godt nok med det. Dette krever kunnskap.
 

Så til siste, og viktigste tiltaket, måling av radioaktivitet. Dette er i utgangspunktet litt komplekst:

De fleste billige, allmenn tilgjengelige måleapparater for radioaktivitet i dag måler gamma-stråling (Geiger teller / Geiger counter). Når det gjelder finfølende apparater, så er disse helt finte for å bedømme om et område er farlig for mennesker å oppholde seg i og hvor lenge man kan oppholde seg i et område før man må søke dekning igjen (dosimeter).

Men slike apparater er alt for lite sensitive til å måle partikkelstråling fra svaktenergetiske alfa-partiklene. Altså å holde en kalde-krigs geigerteller mot soppen som man har sanket i skogen vil i beste tilfelle føre til at man måler bakgrunns-strålingen i område.

Det finnes måleapparater for alpha-stråling, men om disse skal være betalbare for folk flest er de enten tidligere militære apparater som mangler kalibrerings-kilden (siden den er radioaktiv) og man må ha kunnskap om å kalibrere slike apparater selv, eller man kan kjøpe rimelige, sivile apparater og anvende fysikk-kunnskapene man har fått på videregående eller tilegnet seg i ettertiden. Det innebærer også endel mekking med bly for å få til en tett beholder som man kan puttet både apparatet og matkilden i. Altså noe som IKKE er anvendelig, verken for lekfolk eller i en krisesituasjon, der man kanskje har fått ansvar for å bestemme om en rekke matvarer er trygge for folk.

Et alternativ som har kommet det siste året og som er ganske fascinerende fra et teknisk perspektiv, er gamma spektroskopi: Et lite, rimelig apparat måler gamma-stråling i område og viser dette ikke bare som EN tallverdi, men i form av et diagramm som forteller oss hvilke type strålinger som befinner seg nær apparatet.
 

Betjeningen er intuitiv og apparatet kan brukes for segselv / stand-alone, koblet til mobil og app, eller data.

Uten å bli for teknisk i denne artikkelen: For alle som lurer hvordan et apparat som KUN kan måle gamme-stråling kan påvise alfa / beta partikkelstråling, så har dette med decay å gjøre: Alfa-stråling frigjøres fra forfall fra gamma-stråling og omvendt. Apparatet / software er så pass «intelligent» at det forstår at det omhandles et forfalls-produkt og vil dermed kunne analysere slik partikkelstråling også!
 

I eksemplet vårt skal vi finne ut om kantarell (en sopp som er kjent for å «samle» på radioaktivitet) er trygg til å spise. Med et klikk og venting i ca 30minutter har vi bestemt bakgrunns-strålingen i rommet, noe som er viktig for å subtrahere det fra diagrammet vi får når vi måler soppen. Deretter måler vi soppen i 30 minutter. Husk at testen bevisst har blitt utført som in-situ (på stede) og lite vitenskapelig for å simulere reelle hendelser.
 

Som tidligere nevnt er visse stoffer spesielt farlige når det gjeller opphopning i kroppen. I bildeeksempel lenger opp har vi valgt Cesium 137. Dette stoffet vil påvirke hele kroppen. Vi kan se at nivået IKKE er forhøyet her. Samtidig viser analysen av hele spektrogram at totalbelastningen av DENNE soppen plukket i de dype skoger på Norges Østlandet IKKE er farlig å spise fra et radioaktivt ståsted.
 

Som alltid: Artikkelen er å anse som en personlig mening uten garanti for fullstendighet eller korrekthet. Jeg vil alltid sørge for å bruke best mulige kilder. Bruken av anbefalingene er leserens ansvar. Les disclaimer her og bruk sunn fornuft. Takk.
 

Om du ønsker å styrke beredskapen av din familie, arbeidsplass eller kommune, ta kontakt!