Disclaimer: Denne artikkelen er skrevet UTEN noe form for AI av et levende menneske, basert på research av tunge, faglige kilder som fagfellevurderte studier. Likevel kan feil forekomme (dog i mindre grad enn AI vil jeg påstå). Vær kritisk, les deg opp på videreførende litteratur lenket nederst, og kom gjerne med innspill i kommentarfeltet! God lesing.

1. INTRODUKSJON OG OVERSIKT
 

Dette her er en vanntank fra første århundre etter Kristus, år 79 (AD) fra den romerske villaen Arianna i Pompii. Epoken og villaen bærer preg på enorm rikdom, kunst og teknologisk framskritt. Selve tanken var del av et badeanlegg, man kan se stoppekraner til å styre vanntilførsel og den skal ha vært delvis synlig installert, med ornamentering på. Rett og slett et samspill av praktisk nytteverdi og eleganse. Det er bare en feil med denne: Den er lagd av ren bly. Et tungmetall som vi vet i dag både er kreftfremkallende og farlig for både mennesker og miljøet.

Du blir kanskje (ikke) overrasket når jeg poengterer at dette fremdeles er et problem i dagens byggemåte, noe jeg skal komme tilbake til. Samfunnet vårt kan på mange måter sammenlignes med det romerske riket på denne tiden: På toppen av rikdom, overflod uten sidestykke, tekniske finesser så avansert at man ikke vet hva man skal bruke de til, kunst som er så abstrakt at bare få forstår den, dominans av andre samfunn med kriging på høyt nivå. Ukjente helseutfordringer som man ikke vet hvor kommer fra til tross for et «topp» helsevesen. Ettersom jeg skal skrive om praktiske og tekniske løsninger for at DU kan leve sunnere, tar jeg avstand fra å politisere her videre om hvordan slik rikdom og ignoranse vil kunne føre til kollaps av samfunn ila få generasjoner.

Tilbake til bly. Ikke bare bly er en utfordring i dag, men et hav av andre miljøgifter i hus og husinstallasjoner:

• Plast som gir fra seg sykdomsfremkallende kjemikalier som Bisphenol A (BPA), Polyvinylklorid (PVC), kunstige hormoner (Estrogen – spesielt i plast merket «BPA-free») og for tiden ca 40.000 andre stoffer som stort sett er ukjente. Mikroplast som avgis fra plastdeler i huset og som samles i kroppen.
   
• Elektromagnetiske felt og strålebelastning av ikke-ioniserende stråling (elektriske ledninger, WLAN, router og accesspoints, IOT – internet of things, smarthome-løsninger, AMS-måler) som skader cellekjerner og celledeling (reproduksjon), skaper problemer i signaloverføring i hjernen og det perifere nervesystemet og svekker immunforsvaret.
   
• Tungmetaller og nervegift som bly, arsen og nikkel fra husets vanninstallasjon. Altså tungmetaller og nervegiftstoffer som både er kreftfremkallende og fører til generelle sykdomstegn og et svekket immunforsvar.
   
• Kjemikalier (VOC) fra lim i konstruksjoner (sponplater, og synlige overflater, skap og kjøkken), oljer og lakker (overflatebehandling, maling) til materialer (vinylgulv).
   
• Mugssopp-sporer som introduseres gjennom tett byggemåte som sperrer inn fuktighet, spesielt ved ikke-korrekt utført rehabilitering av eldre bygg.
   
• Tørr luft fra balansert ventilasjon som angriper slimhinner og gjør kroppen mer mottakelig for bakterie- og virusinfeksjoner.
   
• Kunstig lys fra LED-pærer som gjennom sin «hakkede» av-på belysning og sitt unaturlige fargespekter som bare «virker» å belyse som naturlig lys, sparer strøm men forstyrrer synsapparatet vårt og påvirker nervesystemet samt andre biologiske prosesser i kroppen.

Bak all de ovenfor nevnte problemområdene står det tung, fagfellevurdert forskning som viser sammenheng med alvorlige helsetilstander som allergier, hormonforstyrrelser, utviklingsskader i barn og ungdom, kreft, senskader i alderdommen som Alzheimers og Parkinson, udiagnostiserte tilstander som hodepine, migrene, fatigue, utmattelse, og økt mottakelighet for andre sykdommer.

Mange av de ovenfor nevnte miljøgiftene finnes det ingen reelle minimumskrav i dagens byggestekniske forskrift (f.eks TEK17), eller de er så vidfattet at de ikke har en praktisk betydning i å redusere faren.

Heldigvis finnes det utenlandske, byggebiologiske anbefalinger for sovearealer. Et eksempel er det tyske institutt for byggebiologi og bærekraft (IBN).
 

2. GENERELLE RETNINGSLINJER I BYGGEBIOLOGI
 

Her er et utdrag fra deres 25 retningslinjer i byggebiologi:

Inneklima

• Reduser skadestoffer og sørg for tilstrekkelig friskluft
• Unngå helseskadelig mugg og gjærsopp, bakterier, støv og allergener
• Bruk nøytrale og velluktende materialer
• Reduser elektromagnetiske felt og radiobølger
• Foretrekk strålingsvarme som varmekilde.

Byggematerialer og interiørdesign

• Bruk av naturlige materialer fri for miljøgifter og med lavest mulig radioaktivitet
• Sørge for et balansert forhold mellom varmeisolasjon, varmelagring, overflate- og romtemperatur
• Bruk av materialer som balanserer fuktighet
• Passe på lav fuktighet ved nybygging
• Optimere romakustikk og lydisolering, inklusive infralyd (lyd under 20 Hz).

Romutforming og arkitektur

• Sørg for harmoniske proporsjoner og former
• Frem sanseinntrykk som syn, hørsel, lukt og berøring.
• Fokuser på naturnære lysforhold og farge, ikke bruk flimrende lyskilder
• Ta høyde for fysiologiske og ergonomiske funn
• Frem regional byggestil og håndverkskunst

Miljø, energi og vann

• Reduser energibruk og bruk fornybare energikilder
• Unngå negative konsekvenser for naturen ved bygging og renovering
• Skån naturlige ressurser, beskytt planter og dyreliv
• Sørg for best mulig drikkevannskvalitet

Økososialt livsrom

• Sørg for god bruk av infrastruktur: Kort vei til arbeidsplass, kollektiv transport, skoler, butikker, osv
• Utform livsrom menneskeverdig og miljøvennlig
• Planlegg tilstrekkelig grønnareal både i byen og på landet
• Styrk selvforsyning og kortreist, inkluder leverandører og tjenestenettverk
• Velg byggeplasser om helst ikke er belastet med støy, skadestoffer og strålekilder.
   

Å implementere disse anbefalingene er mulig uten å bryte tekniske krav og uten at det trenger å koste skjorta, forutsatt at man har planlagt tiltakene før renovering eller bygging. Noen tiltak kan likevel relativt rimelig implementeres i etterkant. Å faktisk kunne måle verdier og se resultater samt sette de i kontekst hjelper mange i å forstå viktigheten.

3. FARLIGE STOFFER, KILDER, EKSEMPLER OG GRENSEVERDIER SAMT TILTAK
 

I følgende avsnitt gir jeg et utdrag av både SBM-2024 (standard for byggebiologisk måleteknikk) retningslinjer fra IBN (tyske institutt for byggebiologi og bærekraft) og (norske) interesseorganisasjoner som anvender føre-var prinsippet (f.eks FELO = Forening for el-overfølsomme) samt statlige grenseverdier (f.eks DSA = Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet; arbeidstilsynet) og noen referanseverdier fra natur og forskning. Heller enn å la industrien bestemme (som forsker seg fram med premisset om at produktene er ufarlige, noe som vil kunne "bevises" ut fra forskningsmetode og måleoppsett og implementere dette via lobbyvirksomhet), tar vi naturen som utgangspunkt og er kritiske, inntil det motsatte er bevist.

De presenterte anbefalingene gjelder for soveplasser. Grenseverdiene burde også tas i betraktning for andre områder der du tilbringer mye tid av dagen, slik som stue, hjemmekontor, arbeidsplasser,  barnehager samt klasserom i skoler og universiteter.

Felt, bølger og stråling
 

Elektriske vekselfelt
 

Dette er felt fra strømnettet, strømkabler i huset, skjøteledninger, kabler til lamper, skittenstrøm fra ladere og annen elektronikk.

Tiltak:

• Skaff deg et måleapparat for "LF" stråling som  Gigahertz Solutions ME 3830B eller HF/LF Cornet. Sistnevnte apparatet koster noen 1000 kroner og er en lønnsom anskaffelse for de fleste. Apparater kan også lånes av intereseorganisasjoner som FELO eller bedrifter som EMF Consult AS.
• Ikke bruk uskjermede skjøteledninger ved hodeenden av senga eller sitte/kontorplasser.
• Bruk skjermede ledninger for lamper ved sengeplass og kontorplass.
• Ved nyinstallasjon eller rehabilitering bruk skjermede industrikabler i installasjonen (f.eks Lapp Ölflex).
• Velg bryterløsning med to-polet brudd (begge ledere i kabelen brytes i «0» / av-tilstand).
• Installer nettavkobler i sikringsskap for å gjøre deler av huset spenningsfritt når det ikke er forbrukere i drift.
• Bruk av nettfilter der skitten strøm (elbil-lader) er et problem.

Magnetiske vekselfelt
 

Et biprodukt av strømnettet (se ovenfor), men spesielt også transformatorer, motorer, pumper, varmepumper, kompressorer (kjøleskap), osv som uansett ikke burde stå i umiddelbar nærhet av seng og soveplass.

Tiltak:

• Samme anbefaling ift måleapparatet som ovenfor.
• I stor grad samme som ved elektriske vekselfelt.
• Med avstand avtar belastningen raskt, så sørg for å ta fysisk avstand, f.eks ved å omplassere sengeplass eller hodeende.
• Se bort fra å utsette deg magnetfelt som bruk av elbil om du er spesielt mottakelig. 

Elektromagnetiske bølger, høyfrekvent
 

Wlan / WiFi, mobilnett, mobilt Internett, LTE, 4G, 5G, IoT (Internet of things – vaskemaskin og kjøleskap som er app-styrt), TETRA (nødsamband), AMS målere (som i Norge bruker et kontinuerlig aktivt mesh-nettverk i steden for å sende en gang i døgnet via strømnettet), bluetooth, DECT, radio, TV, radar.

Problem med måleenheten brukt her er at den legger til grunn oppvarming av vev over korte tidsintervaller (ikke langtidsvirkning!). Det er foreldet målemetode som ikke er særlig relevant lenger: Faremomentet kommer fra biologisk effekt, DNA forandring og dannelse av frie radikaler (svært reaktive molekyler som fører til oksidering og nedbrytning av cellemembraner, proteiner og arvegods = enorm skadepotensiale i kroppen). Europarådet og en rekke andre organisasjoner og forskergrupper oppfordrer til å endre dagens grenseverdier på grunn av alarmerende funn.

Dessuten brukes det en målemetode som kun viser gjennomsnittsbelastning (over tid), men ikke maksbelastning som pulserer (PEAK). Det sist nevnte har store konsekvenser på aktivering på cellenivå, noe man ikke vil kunne måles med gjennomsnittsverdier.

Tiltak: 

• Skaff måleapparat type "Cornet" for et "alt i et-apparat", eller kun for HF "Safe and Sound Pro 2". For å kunne måle mm-bølge (20GHz og oppover) trengs det dyrere apparater som f.eks "Safe and Sound Pro mmWave Meter".
• Fysisk avstand til strålekilder som mobilmaster og andre strålekilder.
• Er dette ikke mulig siden flytting ikke er et alternativ, kan leiligheter og spesielt soverom skjermes med skjermingsmaling (dyrt). Denne jobben må gjøres riktig for ikke å øke strålebelastningen pga bl.a. refleksjon.
• Skjermende baldakiner (lagd av ledende materiale) over seng / kontorplass.
• Kreve avkobling av sendemodul i AMS måler. FELO kan gi veiledning her.
• Installere kablet nettverk i huset med ruter som ikke sender trådløst.
• Kable data og mobiltelefon og nettbrett (USB to Ethernet adapter).
• Avstå fra bruk av alle apparater som bruker WLAN, Bluetooth, Smart-løsninger og Internet of Things (IOT). Evt bygge om eller modifisere disse om du har kunnskap, noe som vil føre til mistet garanti.

Radioaktivitet
 

I motsetning til lavenergetisk, elektromagnetisk stråling nevnt ovenfor (så kalt ikke-ioniserende stråling) er radioaktivitet høyenergetisk, ioniserende stråling. Den ligger på andre siden av lysspekteret. Radioaktivitet har en helt annen virkningsmåte på kropp og celler, og krever annet måleutstyr. Vi skal ikke gå i dybden her, i Norge er hovedsakelig isotopet Radon fra bergarter en utfordring som kan komme gjennom gulvet i kjellere og husrom.

Bruker du en Geigerteller som måler i R (Røntgen) så tilsvarer dette 11,5 μR/h (Mikrorøntgen per time). Jeg er fult klar over at  omregningen av disse enhetene ikke er vitenskapelig korrekt (litt som "epler og pærer"), men den holder for våre formål.

Tiltak:

• I beredskapsøyemed er en Geigerteller av god kvalitet en fornuftig investering. Å kunne måle radonbelastning vil kreve kunnskap og spesielle apparater. Det lønner seg for de fleste ikke. Du kan bestille testpakker på nettet eller leie apparat for å foreta radon-målinger.
• God kartlegging under bygging med en effektiv radonsperre, evt brønn og kontrollmålinger.
• For annen radioaktivitet er fysisk avstand eller skjerming de eneste effektive tiltakene. Med mindre du bor i et veldig utsatt område, der flytting er beste løsningen, vil skjerming være mest aktuell i krisetilfeller. Dette faller dog under kriseberedskap og bruk av tilfluktsrom eller kjeller. Videreførende informasjon her.

Lydbølger / støy
 

Overordnet mål er at ingen forstyrrende lyder eller vibrasjoner skal være tilstede. Disse kan komme fra trafikk, høy musikk, industristøy, tog- og flytrafikk, men også i huset fra f.eks varmepumper, sirkulasjonspumper og vifter. Disse kan lage resonans som forplanter seg gjennom bygningen. Husk at måleenheten er logaritmisk, dvs en økning på 3 dB tilsvarer en dobling av støy. Tilsvarende betyr en reduksjon på 3dB en halvering av lyder.

For mobiltelefoner finnes det flere gratis APPer som måler lydnivå og som kan oppgi gjennomsnittsverdier. Disse er ikke kalibrerte og måler ikke infralyd. Det er også ofte flere desibel avvik mellom målingene. Her trengs det en så kalt (dyr) "klasse-1 måler".
Infralyd (infrasound) kan også plukkes opp og analyseres av smartphone med App "RedVox".
For tekniske installasjoner gjelder støykrav som fantes da de ble installert. I dagens forskrift finnes det 4 klasser (A-D), der det kun er krav til lydklasse C i nye boliger. Klasse A er den strengeste.

Mulige tiltak:

• Velg en varmepumpe som oppfyller byggeforskriftens støykrav. Evt lage en avskjerming.
• Sett opp støygjerde mellom deg og naboens utedel av varmepumpe.
• Sørg for at sirkulasjonspumper, vifter, kjøleskap eller fryseskap og andre vibrerende motorer monteres slik at de ikke overfører vibrasjoner på bærende underkonstruksjon.
• Lyd-etterisoler støykilder i huset/leilighet med sunne løsninger, ikke skumplatter av resirkulert plast (se lenger nede ift VOC, løsemidler). F.eks har Hunton trefiberisolasjon veldig gode lydisolerende egenskaper.

Lys / kunstig belysning
 

I praksis betyr det halogen- eller gamle glødepærer som i motsetning til moderne LED belysning produserer mye varme (IR andel) og et naturlig fargespekter tilsvarende sollyset.

Dagens krav om redusert forbruk av elektrisitet fører til utstrakt bruk av LED og i EU/EØS til og med et forbud mot import og produksjon av halogenpærer. Moderne belysning med høy blålysandel hemmer melatonin-produksjon som trengs for søvn, øker antall frie radikaler som får fart på sykdomsutvikling og hemmer dannelse av ATP (energiproduksjon i kroppen) som bruker infrarødt lys. Flimmer er også et stort problem for mennesker med epilepsi.
Det finnes flere LED produkter (varmhvit, Philips Ultra Definition, rødlyspærer) på markedet som ikke skal ha blålysandel, flimmer, etc. Undertegnende har i skrivende stund ikke funnet nok evidensbasert materiale til å kunne støtte slik teknologi, så produktene nevnt her er ingen anbefaling. Det er godt mulig at disse lyskildene kan være et egnet alternativ!

Tiltak:

• Oppholdsrom og kontor / arbeidsrom bør være utformet slik at de slipper mest mulig dagslys inn.
• Der det ikke er mulig skal rom kun ha så mye kunstig lys som er nødvendig for å gjennomføre oppgaver.
• På dagtid bør man utsette seg så ofte som mulig for naturlig dagslys.
• Benytt kun glødepærer / UV beskyttede halogenpærer ved skrivebord, nattbordslamper eller andre steder du oppholder deg mye.
• Sørg for god lysisolering på soverom, spesielt barnerom. Les rommet skal være mørkt om natten, ikke ha lys stående på.
• Det finnes måleresultater på youtube i test av flere type "multispektrum LED-pærer" og nødvendig måleutstyr som kobles på data via USB kan kjøpes relativt rimelig. Det ville dog være for spesielt interesserte som metodisk ønsker å teste LED belysning og deres fargespektre. Se kommentar ovenfor ift forskning.

Løsemidler og andre flyktige miljøgifter
 

Såkalte VOC (volatile organic compounds) finnes i så å si alle type spray, kjemikalier, byggeskum, XPS og isoporplater, malingsprodukter og overflatebehandling, rengjøringsmidler, møbler, byggevarer framstilt av plast. De finnes også i parfyme, mugg (!) og "nybillukt" er et klassisk eksempel på utgassing av VOCer.

Vær spesielt kritisk ved luktsterke, allergifremkallende, irriterende og kreftfremkallende stoffer i luft som f.eks Bensol, Naftalin, Styrol, Fenol, Dikloretan.

Tiltak: 

• Søk aktivt etter produkter som har lav VOC, vær kritisk til alle unaturlige stoffer. Ikke nøy deg med forklaringer av forhandlere eller på produkter som «har lav VOC», «godkjent av EU» eller lignende.
• Svanemerkede produkter pleier å ha lavere VOC konsentrasjoner.
• Spesielt for maling finnes det gode alternativer om man velger f.eks kalkmaling.
• Vær kritisk til «billige» eller «moderne» løsninger som ferdige sponplater, isopor som isolasjonsmateriale, eller andre materialer som krever tildekking / tetning etter installasjon.

Sprøytemidler og andre halvflyktige forurensninger
 

Både pesticider / sprøytemidler som Permethrin, DDT, plantevernmidler, flammhemmende midler, mykmakere som Phthalat og PCB befinner seg på støvpartikkler, i luft eller på materialer som har hudkontakt. De uttrykkes derfor i konsentrasjoner milligram per kilogram. 

Tiltak: 

• Ettersom det vanskelig er mulig å måle disse stoffene for hvermannen er anbefalingen her å se bort fra bruken av disse stoffene.
• Med hensyn til bekjempelse av skadedyr som maur, veps eller mygg finn byggeteknisk gode løsninger eller sørg for tilstrekkelig utlufting ved bruk.
• Flammhemmende stoffer i møbler og gardiner bør unngås ved å velge produkter som har tydelig merking.
• Avstå komplett fra bruken av plantevernmidler (Round Up). Velg heller beplantning eller utforming som undertrykker ugress eller fjern fysisk, f.eks ved hjelp av brenning (propangass-brenner).

Tungmetaller
 

Dette er metaller med en viss tetthet (over 5 g/cm³). De mest kjente tungmetallene er:  bly, kadmium, krom, jern, gull, kobber, mangan, nikkel, kvikksølv, sølv, sink, tinn, wolfram.
Noen tungmetaller er meget giftige, selv i små konsentrasjoner. 

Her kommer vi tilbake til historie i innledningen om vannforsyningen lagd av bly fra romerske tider. Vi vet at tungmetaller skaper reproduktive skader, kreft, allergier og sensibilisering, men enn så lenge har vi bare normalverdier å forholde oss til. Anvend føre-var prinsippet og begrens disse stoffene så godt som mulig.

Dette blir spesielt relevant i vannforsyningen. Husinstallasjonen for drikkevann er i dag hovedsakelig lagd i plast (plastrør som selv er tvilsomme med hensyn til PVC, BPA, mikroplast og kunstige hormoner som plast skiller ut) samt messing-forbindelser, "fittings" altså armaturer / kraner, ventiler og koblinger. Disse delene avgir en overraskende stor andel metaller i vannet, selv om de utgjør en relativ liten andel av installasjonen. 

Det vanligste materiale i Norge er avsinkningsbestandig messing. Den består av 62% kobber, 36% sink, 2% bly og 0,1% arsen (en nervegift!). Bly tilsettes for å bedre maskineringsprosessen under produksjon av delene. Bly avgis så i drikkevannet i vanligvis 2-3 måneder og faller deretter, men korrosjon kan føre til en kraftig økning igjen senere. Korrosjonen kan ha årsak i lokal vannbeskaffenhet eller feil i installasjonen. 

Det jobbes med en forordning med mål om grenseverdi av blyinnhold i messing på 0,3 % innen 2030.

Også nikkel avgis i drikkevannet, ettersom de aller fleste kranene og synlig armaturene og delene er overflatebehandlet med krom (nikkel under, samt produksjonsteknisk også på vannførende flater på innsiden). Målinger viser utslipp i vannet i 1-2 år, men nikkel er målbar selv etter mange år.

Tiltak: 

• La vannet renne i 2-3 sekunder fra vannkran, spesielt om vannet har stått stille, f.eks over natten.
• Gjennomfør regelmessig vannprøver som du sender på lab for vurdering om belastning av drikkevannet.
• Det finnes teststrimler for tungmetaller som ligner i utformingen pH tester eller urinstix. Disse teststrimlene er dog ikke veldig nøyaktige. Måleapparater er kostbare og sjeldent nødvendige for en vurdering i privathjem.
• Ved nyinstallasjon / bytte velg installasjonsmateriale av rødgods, rustfritt stål eller blyfri messing i steden for avsinkningsfri messing.
• Foretrekk vannkraner og armaturer av rustfritt stål i steden for forkrommet.
• Filteranlegg, enten tyngdekraftbasert eller RO-filteranlegg (revers osmose) filtrerer tungmetaller, kjemikalier og virer samt mikroplast. Disse finnes som frittstående filtre eller til innbygging under vasken eller som del av vanninstallasjonen i teknisk rom.
• Vanndestilator fjerner likeså tungmetaller men er oftere dyrere i anskaffelse og bruk (strømkostnader).

Partikler og fibre
 

Tiltak:

• Støvsuger med HEPA filter, eller sentralstøvsuger. Robotstøvsuger er i dag utstyrt med HEPA filter men selve maskinen skal ikke bruke WLAN, Bluetooth eller radar-teknologi (se felt, bølger og stråling lenger opp).
• Ved renovering eller nyinstallasjon se bort fra bruken av mineralull (som glassull eller steinull som irriterer luftveiene og avgir farlige gasser ved brann som formaldehyd) men velg heller sunne naturprodukter som trefiberisolasjon (f.eks Hunton trefiberisolasjon) som kan bearbeides uten vernebekledning og innåndes uten fare for lungeskader. 

Romklima / inneklima
 

Dette kan være en utfordring spesielt i nyere bygg med balansert ventilasjon som hindrer en naturlig regulering. Men også massive trekonstruksjoner (laftehus / tømmerhus), spesielt i kombinasjon med vedovn i drift om vinteren (der det er tørt ute) kan føre til lav luftfuktighet.

Tiltak: 

• Skaff enkelt hygrometer, enten digitalt, eller analogt og sett opp sentralt i huset / leiligheten.
• Luftfukter. Det finnes store kvalitetsforskjeller og evner ift kapasitet, dekt areal og måten vann forstøves som igjen kan introdusere bakterier og alger i romluft.
• Ventilasjonsanlegg er et krav i moderne bygg. Disse kan unngås ved en tradisjonell byggemåte som sørger for en naturlig utlufting.

Sopp, bakterier, allergener
 

Muggsopp, gjærsopp
 

Tiltak:

• Aggressiv totalsanering ved funn. Det mest effektive tiltaket er fysisk fjerning av næringsgrunn i steden for å prøve å bekjempe sopp med kjemikalier.
• Unngå langvarig økt material- og luftfuktighet, for kjølige overflater og kritiske kuldebruer.

Bakterier
 

Tiltak:

• Bakteriologisk undersøkelse av drikkevannet. Vanntest som sendes til lab.
• Bruk av vannfilter som filtrerer bakterier og virer ut av drikkevann. Det finnes en rekke forskjellige filtertyper avhengig av behov og preferanser: UV lys, frittstående filtre med keramikk-elementer som fungerer ved hjelp av  tyngdekraft uten elektrisitet, RO-filteranlegg (revers osmose) som filtrerer de fleste skadelige stoffene og har lang levetid, destilleringsapparater (fordamper vann og fanger opp vanndampen).

Midd og andre allergener
 

4. PRAKTISKE EKSEMPLER
 

Det etterfølger flere tiltak som viser hvordan byggebiologiske anbefalinger kan implementeres og bosituasjonen forbedres.

Sanering av en by-leilighet med høy EMF belastning fra mobilmaster i umiddelbar nærhet.

Beboer klagde over migrenelignende symptomer med hodepine når hun oppholdt seg på sofaen i stua. Fysisk effekt kunne lett reproduseres og målinger viste 886 μW/m² i hodehøyde ved sofaen (anbefalt byggebiologisk grenseverdi 1-10μW/m², avhengig av kilde). Legg merke til at måleapparatet er av eldre type og fanget IKKE opp 5 GHz og over, dette var før utrulling av 5G nettet, så faktiske måleverdier er enda høyere.

 Mobilsenderinstallasjonen er godt integrert (les kamuflert), installert på et parkeringshusanlegg bare 60m unna leiligheten. På høyre øvre hjørne kan du se kontorplasser som ligger rundt 15m fra senderen i eksklusiv beliggenhet. Strålingsverdiene her er noe lavere enn gjennom veggen ettersom vinduet har en innebygd metallfilm mot soloppvarming. Det lekker likevel mye stråling gjennom vinduskarmen og veggen.
Sonos høytaler på vindusbenken er plugget ut og stråler derfor ikke under målingene. Senere ble nettverksmodul fra denne fjernet.

Her kan du se strålingsnivået rett under samme vindu og effekten av metallfilmen i vinduet. En 4-dobling ift. vinduet og tilsvarende høy verdi som ved sofaen:

Tiltak: Hovedveggen ble malt et strøk med grafittmaling (type "Yshield" levert av EMF Consult AS) og forskriftsmessig jordet. Grafitt er et meget ledende materiale og skjermer godt mot høyfrekvent stråling. Den er lett å applisere, overmalbar og er harmløs fra en kjemisk vurdering (VOC).

Effekten var umiddelbar og interessant: Strålingsverdiene doblet seg nesten! Dette er et godt eksempel på hvorfor kontrollmålinger er viktige og at det er nødvendig å velge riktige saneringstiltak.

Årsaken er todelt: Veggen på høyere side er ikke blitt skjermet, så strålingen lekker fremdeles inn. I tillegg blir stråling fra en sendemast på motsatt side av den skjermede veggen nå reflektert tilbake i rommet.

Løsningen var å skjerme rommet på alle sider. Resultatet ble vesentlig bedre. Å gå fra 886 μW/m² til 46 μW/m² (19 ganger lavere!) er en ordentlig demping og resultatet kunne kjennes.  Selv om verdien fremdeles ligger godt over de anbefalte 10 μW/m² viser det at det er mulig å redusere høyfrekvent stråling selv i slike ekstreme miljøer. Hadde man gått for å skjerme tak og gulvet (naboer med WLAN) også, kunne man ha kommet på gode nivåer. Ettersom grafittmaling var relativt kostbar og leiligheten allerede var oppusset, valgte man å leve med disse verdiene.

Veggene ble deretter overmalt i ønsket farge.
Heldigvis var ikke soverommet rammet av denne HF forurensningen. Likevel bør man vurdere om man vil utsette seg for slike strålingsnivåer over tid.
 

Kablet nettverk / Internett

For å få nettilgang trenger man ikke leve med en WLAN router. Man kan fint plugge en nettverkskabel i ruteren og benytte seg av kablet nettverk. OBS! Ruteren skrur ikke av WLAN funksjonen bare fordi du bruker kabel. 
Moderne rutere sender dessuten på flere frekvenser / bånd samtidig (gjerne både 2,5 og 5 GHz). Noen rutere har en knapp som fysisk skrur av WLAN som  denne her, eller så må du gå i innstillingene. Dobbelsjekk med måleapparat at senderen virkelig er skrudd av. Dette gjelder også skrivere og andre innretninger som har en "av/på bryter" for senderen. 
Man kan også rimelig skaffe seg en MYE BEDRE ruter ved å installere et linuxbasert operativsystem på en billig ruter. Den vil da få alle funksjoner som ellers bare er forbeholdt dyre rutere. Ruteren mister garantien noe som ikke er et problem når den er kjøpt billig på bruktmarkedet for noen 100 kroner. 
Noen relevante funksjoner den får er: Permanenet skru av WLAN, endre sendestyrke (dB) og oppkoblingsintervall (beacon) om man ønsker WLAN i utvalgte rom / til gjester uten å bestråle hele leilighet / hus.

Man trenger heller ikke ha nettverkskabler hengende gjennom huset. Det finnes tynne men skjermede (viktig) nettverkskabler som er lett å legge i gjennomsiktige kabelkanaler slik at det synlige inntrykket ikke skjemmes.

Smart-telefoner / mobiltelefon kan kobles til nettet ved hjelp av USB til Ethernet adapter. Disse finnes for både Android og iPhone baserte telefoner. Adaptere fås med USB-C, Lightning, Micro-USB plugg i ene enden og ethernet (RJ45) i andre enden, ofte i kombinasjon med USB for lading parallelt. De koster lite og kjøpes i netthandel eller på Finn.no

Planlegger man utformingen av husets tekniske installasjoner, rehabiliterer man eldre bygg eller bygges det nytt, er det å anbefale å legge minimum 2 nettverkskabler fast til hvert rom. Alternativt kan man legge tomrør for å trekke disse senere. Slik har man nok spillerom til å tilpasse til fremtidig bruk, enten er det barn, hjemmekontor eller endret bruk av rom.

Isolering og etterisolering av bygg

Uten tvil en av de beste metodene for å spare energi og lommebok på lang sikt.
Ved renovering av en laftehytte søkte jeg etter alternativer til filtstrimler. Disse er lagd av plast, og utenom tvilsomme helse-egenskaper søkte jeg etter en utforming som passer til tradisjonell byggemåte. Hamp kunne vært et alternativ.

Ønsker å presentere her en mye bedre løsning som isoasjonsmateriale som har blitt brukt i hundrevis av år: Mose fra skogen,  mer spesifikk etasjemose. Den utmerker seg ved å ha gode isolerende egenskaper, holder ikke på fuktighet, er antibakteriell og diffusjonsåpen. Den er også lett å håndtere og koster ingenting om du har tilgang til en skog / tillatelse fra grunneier. Etasjemose vokser i "etasjer" per år, gjerne over stein. Det er viktig å velge riktig type mose for å få denne effekten.
Ved rehabilitering av bygget fant vi etasjemose som var over 100 år gammelt, i like god stand som ny, både i forhold til tekstur, farge og lukt.

I oppussing av laftehus må det ikke brukes diffusjonstett isolasjon som steinull, mineralull eller Glava. Disse holder på fuktighet og vil mugne. Det er viktig at fuktighet kan diffundere gjennom lafteveggen ut uten å kondensere i isolasjonen.  Vi fant ut at Hunton trefiberisolasjon  er et utmerket produkt som gjør nettopp dette: 

• Det er godkjent som moderne isolasjon,
• har enorm god isoleringsverdi,
• tilfredsstiller brannkravene (trefiber forkuller og brenner dermed ikke),
• er kortreist og det brukes kanten av trevirke som ellers ikke ville blitt brukt,
• kan igjenbrukes eller resirkuleres uten at det blir spesialavfall,
• finnes i løsvekt til innblåsing eller som blokker som kan kuttes med en stor kniv for hånd,
• varmelagringskapasitet i motsetning til "lett" isolasjon.
• Isolasjon mot sol og varme om sommeren som skaper et stabilt inneklima,
• har gode lyddempingsegenskaper,
• kan håndteres uten hansker/munnbind og
• koster det samme som f.eks Glava. 

Kort om det perfekte produktet for alle som ønsker å bygge sunt og bærekraftig.

U-verdi kalkulatoren viser at en 20cm etterisolering på den gamle lafteveggen gir en isoleringsevne bedre en dagens Tek17 byggekrav (≤ 0,22 W/(m2 K):

I praksis ser dette slik ut:

Som naturprodukt har det fargenyanser, på høyre side kledd med asfaltplater. Disse teipes i skjøtene med diffusjonsåpen teip.

Her, et eksempel på en vegg under rehabilitering:

• Tømmeret ligger åpent mot innsiden av rommet, fuktighet kan tørke ut og original-tømmervegg er bevart.
• Utsiden av tømmeret er gjennomgående isolert med Hunton trefiberisolasjon.
• Asfaltplater er spikret på og teipet som vindtetting
• Utlekting slik at luft kan sirkulere
• Villmarkspanel med snudd kant som skaper en robust barriere mot elementene, er varig, pent å se på og bygger på tradisjonell bygging.
   

Tak er bygd opp på en tilsvarende måte. Forskjell er diffusjonsåpen dampsperre under takpanel, med HUNTON trefiberisolasjon på. Her kunne man også ha brukt innblåst isolasjon. For å unngå kuldebruer der bjelkene går, blir det lagt et ytterligere lag med isolasjon over, tett i tett.
Legg merke til skjermet kabling i egen sjakt som muliggjør endringer / tilgang til installasjon senere ved behov. Tomrør til trekking av nettverkskabel, fiber, etc. som presenteres i neste avsnitt.

Elektrisk installasjon

Ved rehabilitering, etterinstallasjon eller nyinstallasjon anbefales bruk av skjermede kabling som jordes ensidig. Her ser man en komplett skjermet husinstallasjon (tilførsler til rommene). Dette muliggjør isolering/frakobling av områder i huset.
Skjermisolasjon i kablingen har tilleggseffekten av at den vil begrense brannfare betraktelig, f.eks skulle strømkabelen ved et uhell blitt spikret gjennom - spikeren vil da alltid ha kontakt med jord og utløse jordfeilbryter.

På høyre side en uskjermet kabling til varmepumpe og garasje. Disse befinner seg langt unna soveplasser og oppholdsrom, så for å spare penger ble det benyttet "vanlig" (ikke skjermet) kabling.

Vil man sikre seg at strømmen er HELT av, og man ikke får en elektromagnetisk belastning fra stikkontakter ved f.eks hodeende, kan man få installert nettfrikoblere i sikringsskap: De sanser når siste forbruker i rommet er skrudd av (f.eks nattbordslampa slukket om kvelden) og kutter så strømmen. Ved hjelp av en svak spenning som går over lederne sanser den så snart en lysbryter blir betjent og kobler strømmen tilbake.

Slik fører til lave elektriske vekselfelt (1 V/m):

og magnetiske vekselfelt (0 nT):

AMS måler (automatisk strømmåler) og måleresultater

AMS måler er i Norge bygd opp slik at målere lager et eget mesh-nettverk på høyfrekvent bånd som hele tiden opprettholdes, dvs. alle målere sender kontinuerlig pulste signaler i GHz bånd. Slik har man et momentbilde av strømforbruket til enhver tid døgnet rundt i husholdningen som er så spesifikk at man kan se hva (hvilke apparater) brukes når, ut fra deres signatur/forbruk. Man kan også fjern-avkoble måleren. Det ville være spekulasjon om valget av denne type måleren var økonomisk motivert, ettersom det finnes AMS målere som sender via strømnettet, kun en gang i døgnet, eller kan kobles mot Internett via ethernet. Slik teknologi er standard i andre europeiske land.
De fleste som ikke ønsker AMS måler av hensyn til egen helse, føre-var-prinsippet mot en teknologi med stort skadepotensiale eller på bakgrunn av personvern må gå veien via fastlege eller psykolog som skal attestere at "pasienten føler ubehag" eller lignende ordlyd som insinuerer et psykisk problem. Dette vil da kunne medføre at elselskapet frakobler sendemodul i måleren.

Ønsker man ikke å gå denne veien, f.eks fordi man ikke ønsker å la seg sykeliggjøre eller fordi man trenger AMS måleren med kommunikasjonsmodul for å kunne produsere elektrisitet som ledes i strømnettet (et annet spørsmål om det er hensiktsmessig med solcellepanel), må man gå en annen vei: Flytte måleren vekk fra sikringsskapet i huset / husveggen og utstyre den med retningsstyrt eller ute-antenne. Dette løser ikke problemet med belastningen for naboer og biologien (ref polinerende insekter), men i grisgrente strøk er dette et alternativ. Dette krever plass på eiendommen og "egnet" posisjon av inntaksledningen.

Dette er det høyfrekvente strålingsnivået innendørs på soveplasser. Rommet nedenfor har dobbelglassvindu med fri sikt til sendemast (5G nett, full dekning). Ved behov for el-overfølsomme mennesker f.eks kunne man ha skjermet vinduet, f.eks med skjermende gardin (innvevd sølvtråd).

Et annet rom som har meget lav verdi, 0,5 μW/m². Den ekstra skjermingen kommer fra lettvegger isolert med Hunton trefiberisolasjon:

Også dette rommet har dekning og Internett-tilgang (kablet nett) og ville vært godt egnet som soverom for barn eller meget sensitive mennesker.

Installasjon av lamper og lysbrytere

En taklampe viser i drift et uakseptabelt høyt elektrisk vekselfelt (179 V/m):

Selv i avskrudd tilstand er verdiene fremdeles for høye (45 V/m):

Det viser seg at lysbryteren i rommet er enpolet (en såkalt vekselvender) for å kunne skru lampen av/på fra forskjellige steder. Det medfører at det alltid går strøm i ledningen, selv når lampen er av. Slike brytere kan du identifisere ved at de ikke har noen påtrykk (ingen tall) på bryterpanelet:

Denne bryteren ble erstattet med en 2-polet bryter. I Norge har de et "0"-tall i nedre (av)-stilling.  Begge strømledere er dermed brudd og ingen strøm kan flyte:

Dessuten viset det seg at lampearmaturen, selv om den var utført i metall, ikke hadde en anordning for å koble til jording (grønn/gule lederen), selv om det ikke finnes en teknisk grunn for det. Dette ble lett løst ved å crimpe en kabelsko på jordlederen og feste den til basen i metall som lampen henger i:

Resultat: Det elektriske vekselfeltet i avskrudd tilstand ble til 10 V/m i umiddelbar nærhet, altså til under 1/4 del av opprinnelig verdi:

og 18 V/m når den står på. Det ble 1/10 av belastningen sammenlignet med før (fra 179 til 18 V/m)! Husk at måleren skal holdes der hode/kropp befinner seg, så den faktiske elektriske feltbelastningen på folk som sitter rundt bordet er enda lavere.

Mange lamper og armaturer kan slik lett ombygges. Man øker samtidig berøringssikkerheten. Dette burde være en selvfølge når varer blir importert av el-bedrifter til Norge (CE / VDE) og installert av godkjent elektroinstallatør, noe som dessverre ikke alltid er praksis.

Rørinstallasjon

Følgende bilde viser rørelementer som kan inneholde opp til 2,5% bly og 0,5% Arsen, såkalt avsinkningsfri messing:

Disse er vanlige i dagens husinstallasjoner. En måte å verne seg mot en mulig belastning med tungmetaller og andre giftstoffer er å bruke RO-filter eller å destillere drikkevann VED SPRINGEN.

Vanninntaket er ofte utstyrt med forfilter, spesielt for bygninger som har egen brønn. Disse forfiltre er ofte lagd av plast som må byttes ofte. Det medfører bakteriell vekst i filterelementet og produserer mye avfall som er vanskelig å gjenvinne (plastelement mettet med sand og silt).

Et forfilter i rustfritt stål med automatisk spyling er et alternativ:

Varmeinstallasjon

Å installere en rentbrennende vedkomfyr gir:

• Varme uansett av strøm og strømpris. Muligheten til å lagre ved lar deg styre kostnader bedre enn strøm.
• Mulighet til å lage mat uten bruk av induksjonsovn (magnetfelt) eller gass.
• Høy virkningsgrad i forhold til eldre ovner pga fullstendig forbrenning. Redusert vedbehov ift eldre ovner.
• Engangskostnad med lite vedlikeholdskostnader.
• En uavhengig varmekilde, så lenge du får tak i ved.
• Noe varmelagring avhengig av modell om den har petrastein / kleberstein elementer.

Tilsvarende modeller som eksemplaret nedenfor fås med jevne mellomrom på bruktmarkedet (Finn.no) til 1/2 pris ift ny om du har litt tålmodighet. Disse holder også gjensalgsverdien.

Vurderer du å leve helt uten elektrisitet, vil begrense strømforbruk, vil bruke varmtvann på en hytte som ikke har innlagt vann eller er regulert for utslipp av gråvann (slik som fra dusj og vask) kan du gå følgende vei:

Monter en gassvannvarmer. Den varmer vann momentant opp til 79°C uten problemer og er sparsommelig i bruk. Du kan bruke en vanntønne (nederst til venstre i bilde) med en enkel likstrømpumpe . Gasstanken sees nede til høyre i bilde. Det anbefales å montere en CO-måler (karbonmonoksid) for sikkerhets skyld.

 
NOEN KILDER OG VIDEREFØRENDE INFORMASJON, det gis ingen garanti på innhold eller riktighet:

Tyske byggebiologiske fokusområder
https://www.verband-baubiologie.de/images/baubiologie/25_Leitlinien_der_Baubiologie.pdf

Retningslinjer i byggebiologi for sovearealer (2024), på tysk
https://www.verband-baubiologie.de/images/downloads/SBM-2024-RICHTWERTE.pdf

Rørinstallasjoner
https://www.kemifokus.dk/bly-og-nikkelafgivelse-til-drikkevand-fra-ventiler-og-vandhaner-af-messing/ 

Sintef
https://blogg.sintef.no/industri/blyfri-messing-rent-drikkevann/ 

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (statens grenseverdier)
https://dsa.no/ 

EUROPAEM EMF Guideline 2016 for the prevention, diagnosis and treatment of EMF-related health problems and illnesses
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/27454111/

Kildesamling med forskning og advarsler fra fagfeltet 
Skadevirkninger av stråling fra trådløs teknologi og annen EMF. Ingrid Wreden Kåss og Sissel Halmøy. 2024.
https://rohrmed.com/uploads/files/kildesamling-2024-10-10.pdf 

EMF Consult. Forhandler måleutstyr og installasjons- og skjermingsmateriale i Norge. Rådgivning.
https://emf-consult.com/ 

FELO - Forening for El-overfølsomme
https://www.felo.no/ 

EU: Panel for the Future of Science and Technology (STOA)
https://www.europarl.europa.eu/stoa/en/home/highlights

Arbeidstilsynet. Forskrift om tiltaks- og grenseverdier, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 2024.
https://www.arbeidstilsynet.no/regelverk/forskrifter/forskrift-om-tiltaks--og-grenseverdier/

Arbeidstilsynet. Grunnlag for fastsettelse av grenseverdi 1,2-dikloretan, mai 2021, Revisjon av direktiv 2019/130/EU
https://prod.arbeidstilsynet.no/globalassets/tema/kjemikalier/grunnlagsdokumenter-for-grenseverdier-for-kjemikalier/d/12-dikloretan-grunnlagsdokument-2021.pdf 

Norsk forening mot støy
http://stoyforeningen.no

Infralyd støymåling
http://www.redvoxsound.com/